RSS Feed

Tag Archives: tur

Shitt, its på norsk!

Herlighet. 9 dager igjen. Ufattelig snålt. Men guri, så tøft! :D Jeg eh.. Jeg har ikke ord. Klarer ikke helt beskrive den følelsen jeg sitter med. Hvilke tanker jeg har. Det er for ufattelig. Liksom. På en måte.

Uansett. Helga har jeg tilbringt med Røde Kors Ungdom. På Haraldsheim vandrerhjem i Oslo. Good times. Vi har hatt kurs for 15 håpefulle barn, som iløpet av helgen lærte seg hvordan man bøller med andre barn. Rett og slett. Men i god mening da. For et års tid tilbake, skrev jeg et innlegg hvor jeg også la til en promofilm fra På Flukt. Denne er vist fjernet fra youtube, så det ble ingen forklarende video denne gangen. På Flukt er altså det vi kurset om i helga. Og kort fortalt. Er det et rollespill som varer i 24 timer. Hvor vi som intstruktører fra Røde Kors spiller byråkratiske kontorrotter, gretne grensesjefer, strenge tollansatte, usikre guider og hyggelige hjelpepersonell i flyktningeleire. Deltakerne (som som oftest er rundt en 15 år), spiller flyktninger fra Somalia. Nå har På Flukt gjengen fått 15 nye instruktører, gratulerer til dere alle! Gleder meg til å se hvordan det går med dere :)

Sunniva, Vemund, Mirna, Andreas, Ida, Inga og Solveig

John, Habon, Malinn, Mats, Maja, Alexandra, Jon-Martin og Kine.

Solveig har full kontroll ;)

Karl Johan, Hèlen og Merete! The leaders ;)

På søndag hadde vi litt ekstra tid. Så jeg, Karl Johan, Eivind og Hèlen dro til Oslo Operahus. Jeg hadde jo ikke vært der før, så var jo en selvfølge at jeg måtte dit. Flott bygning, men marmorplater er kanskje ikke det smarteste valget de har tatt? Dette fortalte Hanne meg. Hvem Hanne er? Vel. Først litt bilder.

Meg og KJ @ Operahuset!

Djea!

Hanne. Hanne er ei trivelig ung jente som studerer geologi ved NTNU. Jeg kjenner henne egentlig ikke. Men. På fredagskveld. Satt jeg og Karl Johan (heretter kun KJ), i hostelresepsjonen. Klokka var rundt 0200, og vi vurderte virkelig å legge oss. Ved resepsjonsskranken står det to, jeg tipper, latin-amerikanere. Det er ikke særlig unormalt, i og med at vi befinner oss på et vandrerhjem i Oslo. Her er det mange nasjonaliteter. Plutselig kommer to unge jenter stormende inn. De beskylder de to mennene for å ha kommet inn på rommet dems midt på natta og stjålet en mobiltelefon. Etter mye styr, mye kjefting, og mange beskyldninger, ringer den ene av jentene til mobiltelefonen. Dette kunne høres i hele resepsjonen, og det var vel egentlig ingen tvil om at lyden kom fra mennene. De to nektet all skyld, og var på veg til å forlate hostellet, da den ene av jentene røsker tak i treningsbaggen til vedkommende, og tømmer innholdet på gulvet. Ingen telefon. «Du har den i lommene dine!» sier jenta. Mannen vrenger lommene, drar ned buksa og bokseren, slenger litt med utstyret og roper tilbake: «JAG HAR DEN INTE!». Ja, på gebrokkent svensk. Resepsjonisten ringer (endelig) vaktselskapet, og de to mennene begynner å bli tydelig stressa. Den ene tenner er røyk, og de er iferd med å forlate området igjen. Den største mannen er utenfor, resten av gjengen går etter (De to jentene, resepsjonisten, KJ, og to spanjoler). Jeg tenker at jeg må gjøre noe, så jeg gjør et latterlig forsøk på å stanse mann nummer to. Det funker heller dårlig, så plutselig er begge mennene borte. KJ og de to spanjolene springer etter for å finne dem. Jeg blir igjen med jentene,og hun uten mobiltelefon får sperret SIM-kortet sitt. I mellomtiden har også jentenes professor (de er på utflukt med geologiklassen) kommet til. Vaktmannen kommer også, men kan desverre ikke gjøre noe. Han ber oss ringe til politiet, men de kan heller ikke gjøre noe. Det ender med at jeg og KJ blir med professoren og den ene jenta til politistasjonen for å anmelde saken. Etter et par skjemaer som måtte fylles ut, et grundig vitneavhør av meg og KJ, samt et enda grundigere avhør av vedkommende, kom vi tilbake 0700 om morgenen. Da var det kun 1 time igjen til oppmøte for kursgjengen. Heldigvis er Merete ei snasen dame som lot oss sove til 1200. :)

Innholsrik helg. Og Magnus: Jeg husker avtalen. 2 uker. Max ;)

:D

Reklamer

Norge VS. Australia. – Drømmer VS. Planer.

Posted on

Planer. Jeg har så mange planer. Drømmer. Det kan av og til være vanskelig å skille mellom planer og drømmer. Men uansett, så er det ganske viktig. Å ha planer mener jeg. Og drømmer. Noe å strekke seg etter.

Jeg har vingla ganske fram og tilbake på hva jeg skal gjøre etter dette skoleåret. Nå tror jeg at jeg har blitt enig med meg selv. Jeg dropper forkurs for sivil ingeniør. Jeg dropper lærerutdanning. Jeg dropper nordisk. Jeg dropper alt som har med studier å gjøre. Iallefall et halvt år. Hva skal jeg gjøre da? Joda. Jeg tenkte først. At jeg skulle dra som frivellig til Sør-Afrika. Der kunne jeg velge å jobbe med enten barn eller ville dyr. Det hadde virkelig vært noe. Men det var ikke det jeg endte på tilslutt. Nå er nemlig planen at jeg finner meg en jobb til høsten. Så jobber jeg. Og sparer penger. Og i romjula. Da. Da stikker jeg til Australia. Australia! For å feire nyttår der nede. Tenk deg. Reise fra snø, vintervær, kulde og mørke til sommer, grønt gress, grilling, sol, bading og… musikkfestival! (!!!!) Planen er å delta på en tredagers musikkfestival, før vi avslutter det hele med å gå inn i et nytt år. 2011. Det blir stas! Deretter har jeg en hel måned på meg før jeg begynner å studere på universitetet i Wollongong. Den måneden skal bli brukt til å reise litt rundt. Bli kjent og finne meg et sted å bo på. Wollongong er en liten kystby som ligger kun en time unna Sydney. Skolen jeg kommer til å gå på ligger like ved stranda, og vil jeg inn til storbyen, er det bare å stikke til Sydney. Herlig. Hvilket studie jeg kommer til å velge er litt uklart ennå. Turisme er et alternativ.

Om dette er en plan eller en drøm gjenstår å se. Jeg håper virkelig ikke at dette bare er en drøm.

Min flotte venninne Stina, har allerede tilbringt et halvt år der nede. Og av de historiene jeg har fått servert, har det bare vært go’historier. Virker som hun har hatt det aldeles flottende flotters. Og det akter jeg å ha også. Dessuten kommer jeg ikke til å reise alene. Jeg drar med Helene og Tine, to tøffe venninner fra klassen. Blir det en ny runde med Norway VS. Australia mon tro?

Ketil!

Blinky Bill!

Tomat, en frukt eller en grønnsak?

Beklager Northug. Jeg tok grundig feil i forrige innlegg. Jovisst, du er en gullgutt. Norge elsker deg. Nydelig spurt. Nydelig. Men personlig liker jeg deg ikke noe nevneverdig bedre. Men bra jobba. Det skal du ha.

Imorgen den dag. Da tar jeg og 8 andre flotte mennesker natt-toget til Oslo, hvor vi skal ta morgenflyet videre. Til Praha. Prague bebeh. Det blir perfekt. Nærmere oppdatering kommer imorgen.

– Patsy <3

Flotte folk og bra mennesker

Posted on

Words don’t come easy.

Jeg trives. Jeg trives. Jeg trives. Trives.

Det kan av og til være kjekt å oppsummere de siste dagers hendelser  for seg selv. Sånn…, for liksom å bekrefte at man faktisk er til. Registrere. Dokumentere. U catch my drift. Up goes down. Down goes up.

Jeg har feira bursdagen til Tord. Det var morsomt. Tord har en søt mormor. Og en snill mamma. Vi havna på Familien tilslutt. Jeg liker meg godt der! Utrolig bra mennesker! Dessuten heter dørvakta Tor. Tor er svensk. Tor husker Hèlen. Hèlen husker Tor. Det gjør jeg også, men han husker ikke meg. Kjipt. Fin kveld, fine mennesker, bra avslutning!

Også har jeg møtt Hèlen for første gang i år. Det var koselig, men vi var ikke så veldig sosiale. Hèlen er fortsatt heit, hvorfor har ingen kapra henne ennå? Com’ on før det er for sent.

Også har jeg møtt Stina og Henny. Og Marius da. Henny og Marius er kjærester. Søte kærester. Stina er og søt. Søtest. Faktisk. Iallefall når hun sitter vedsiden av meg i sofaen og ler av filmen vi ser på, fordi det minner henne om meg. Eller seg selv. Eller oss begge. Eller noen andre.

Også har jeg møtt Marion. Og Anders. Og Kenneth. Men Kenneth møter jeg ofte. Typ nesten hver dag. For han går i klassen min. Marion og Anders er bra mennesker. Men for all del, det er Kenneth også. Jeg sovna på sofaen til Marion. Mest fordi jeg var trøtt, og ville føle meg uthvilt. Etterpå skulle jeg nemlig møte noen.

Forresten, så skal jeg til Praha. I februar. Med de flotteste folka.

Are you persecuting me for any good reasons?

Åhåj!

Jeg overlevde 5 dager i Irland, jeg er sikker på at «the leprechauns» hjalp meg. Søtere skapninger finnes ikke. De var overalt! Vel, turen var ubeskrivelig! Kremen av 3PB4A, de beste folka å dra på tur med, uten tvil! Vi har opplevd ganske mye, noe trenger vi ikke snakke om (fordi det var så sinnsykt kult, at vi ikke vil dele det med noen!), og andre ting kommer jeg til å prate om i flere uker! Som for eksempel Beer-Fest! Stort telt med 1liters øl-krus, masse mennesker, og stort dansegulv! «Ziggyzaggi Ziggyzaggi Hoj Hoj Hoj!». Og hvordan man på riktig måte tapper Guinnes-øl. Tro meg, det kommer jeg iallefall aldri til å glemme. Guinnes er herved kåret til mitt yndlingsøl. Ikke engang Dahls topper det. Sorry trønder-fans, men stikk innom Guinnes bryggeriet og du blir hekta. Men såklart, møter man på udugelige bartendere som ikke engang veit hvordan man må tappe Guinnes for å få riktig blanding karbon og hydrogen…, da skjønner jo jeg også at man ikke kan forvente å like det… (haha..) Da er det bare å tilkalle Guinnes-ekspert Patsy, så skal jeg gi et lite minikurs.. ;-) (*fniz*).

Nei, Dublin var en fantastisk sjarmerende by. Jeg likte meg godt der, forresten, den eneste dagligvarekjeden de har er Spar! Det var litt kult, og måtte såklart kommenteres av meg og Kristine. Til butikkmannen sa vi: «Did you know that we have Spar in Norway as well?» Butikkmannen: «Ehm… no…?» – «Well, we do! And do you know what it means?» Butikkmann: «Ehm….» -«It means Spare!» (utalt på engelsk måte). Butikkmannen: «Okey….» Daniel skyter inn: «Eh.. Save mener dere vel…?» Ja, akkurat ja! I midtbyen hadde de også en stor kirke, som var omgjort til bar og resturant, det var utrolit fascinerende, orgel og altertavler, samt annet kirkelig interiør var fortsatt der, men midt i kirkeskipet var det installert en diger bar, og oppe på sidene kunne man sitte og nyte en bedre middag, noe vi benyttet oss av. Hostellet vi bodde på het Jacobs Inn, og var minst like sjarmerende som resten av byen. De hadde temakvelder, forskjellige kurs og et flott fellesrom som vi benyttet oss av. Herlig!

 Trykk på bildene for større versjon.

 

Over til noe annet, jeg skal flytte snart! Happyness! Flytter til et kollektiv på Lerkendal, det blir litt skummelt, men heldigvis er Johannes en av kollektiverne, så da kan han passe på meg de første dagene.

Skal prøve å komme sterkere tilbake med denne blogginga, men til neste gang så sier jeg bare som jeg alltid sier: «Æ vil ha pøls!»

Heite Hélen og andre ting.

Hola godtfolk!

Vel, lenge siden jeg har blogga nå, men har vært ganske mye å gjøre i det siste. Har vært opptatt med skole, både hjemmearbeid og det sosiale. Har heldigvis havna i en super klasse hvor vi er veldig sosiale av oss. (Og veldig glad i kake! Vi innførte allerede første uke kakedag på fredager!) Når jeg ikke er opptatt med skole, arbeider jeg enten på Norstat (Hei, mitt navn er Patricia Nylander, vi holder for tiden på med en kort landsomfattende spørreundersøkelse, i den anledning lurer jeg på om du har anledning til å svare på noen spørsål?) eller med konfirmantarbeid i Byåsen kirka. Dessuten er jeg på leting etter ny plass og bo, er litt for dyrt å bo der jeg bor nå helt alene. Har vært på en del visninger, men enten så er de for dyre, for langt unna byen eller for små. Og når jeg først finner en fin liten sak, så har jeg hittil ikke vært den heldige som fikk den. Kjipt, men håper lykken snur seg snart!

I høstferien drar jeg og 9 andre fra klassen til Dublin. Jeg gleder meg! Det blir awesome, håper bare jeg har fått lån, lønn og stipend til da.

Vel, nå sitter jeg hos Hèlen, vi skal feire Erlend´s bursdag, så sitter nå og venter på resten av folket. Hipp Hipp Hurra for Erlend! Hélen er forresten verdens supreste venninne. Både glad, positiv og ærlig. Desverre er vi litt for like (Haha, fin måte å snike inn skryt av seg selv!), så siden vi begge også er veldig stae, hender det veldig ofte at vi er kraftig uenige og irriterte på hverandre. Det går heldigvis over ganske kjapt. Dessuten kommer Hélen fra Horten, og egentlig liker jeg ikke mennesker som kommer fra steder sør for Røros (det er helt sant altså!), men siden Hélen er så digg, så digger jeg henne likevel. Også skal hun bli trønder, hun er på god vei, begynner å få inn et par reale trønderske uttrykk nå og da. Hélen er forresten ustoppelig søt, og ganske heit. Så alle dere single trøndergutter der ute: ta kontakt med Hélen fort som svint! Hun kaller seg Helper på nettby, og på facer´n er det bare å søke henne opp via mine venner. <3

Mwahahahaha ;-) <- Mitt andre smileyfjes!

Blogges! – Patsy

She’s gone country!

«She’s gone country, look at them boots
She’s gone country, back to her roots
She’s gone country, a new kind of suit
She’s gone country, here she comes»

Da er konserten over, konserten jeg fortsatt ikke helt har innsett jeg har vært på. Konserten med Alan Jackson såklart. Jeg reiste nedover til Bergen tidlig fredagsmorgen og har tilbringt helga sammen med søte Maria.  Jeg har hatt ei rimelig flott helg, det dårlige været til tross. I Bergen var det countrystemning all over! Mennesker med cowboyhatter overalt og alle var like fornøyde!Vi fant til og med en koselig plass som spilte masse Alan Jackson! Sjøboden het visst det. Selve konserten var råbra, rett og slett. Tøft å faktisk se AJ live, hadde jeg aldri trodd jeg kom til å oppleve! Logistikken var heller dårlig, alt for lite vakter, alt for lange køer og kjempe dårlig lyd inne på VIP arenaen. Greit nok at jeg skulle ut til selve konserten, men hva med alle som kjøpte VIP av for eksempel helseproblemer etc.? At de hadde planlagt å sitte inne å se på… Jaja, regnet pøste ned og alle var søkkvåte, men det var så absolutt verdt det! Dessuten var det koselig å møte så mange kjentfolk, og alltid like morsomt å bli kjent med nye mennesker også! Fredag ble avsluttet med en liten tur innom militærleiren med to gamle venner jeg ikke har sett på lenge! Selv om jeg ikke forsto halvparten av det vi ble vist rundt på, var det ganske tøft likevel.

På flyturen hjem måtte jeg via Oslo, og da er det jo slik at bagasjen automatisk skal følge med, da jeg satt på flyet fra Oslo til Trondheim, og så ned på arbeiderne som slengte opp bagasjen, kunne jeg ikke unngå å se etter min egen bag. Redselen ble dermed stor da jeg innså at jeg faktisk ikke så den! Jeg beroliget meg selv med at den sikkert hadde forsvunnet i mengden og at flymennene hadde kontroll. Kapteinen sa: «Boarding completed«, og flyet var klart til å dra. Bakkemannskapet trakk seg unna, og der kom det plutselig en liten bil kjørende i full fart, han gjorde tegn til noen på bakken, og viste frem en finger for å symbolisere at det var 1 igjen. Og jepp, bak på bilen lå nemlig min bag! Hoho, heldigvis ble den med tilslutt den også!

«Pour me somethin’ tall an’ strong,
Make it a «Hurricane» before I go insane.
It’s only half-past twelve but I don’t care.
It’s five o’clock somewhere.»


aaaaaaaaaaaj