RSS Feed

Tag Archives: Too Far Gone

Så fint at det regner og er sol på en gang!

Posted on

Været er jaggu merkelig! Først litt sol, så sterk vind og masse regn, også både sol og regn på en gang. Jeg liker det. Og i barnehagen idag, var det en liten pjokk som kom til meg og sa… «Så fint at det regner og er sol på en gang!» Det er jeg helt enig med ham i. Det gjelder å se de små tingene, og heller lete etter noe positivt istedetfor å gå og surmule, være negativ og klage på alt og alle. Er altfor mange slike mennesker synes jeg. Enkelte av dem begynner jeg å få i vrangstrupen! Hvorfor ikke smile og se være glad? Alt blir så mye bedre da.. ! Men.., tilbake til det den lille gutten sa, da han sa det.., kom jeg på en liten episode fra da jeg gikk på ungdomsskolen. Vi hadde fått som oppgave å lage en liten historie, og legge vekt på å beskrive miljøet, stemninga og slikt… Så i en av mine setninger skrev jeg noe som… «Snøen dalte lett ned i skisporet, samtidig som solen skinte meg i ansiktet.» (Ikke ordrett slik jeg skrev det, men noenlunde.) Også fikk jeg 5- på oppgaven, fordi læreren mente at det ikke går an at sola skinner samtidig som det snør lett… WRONG! Det gjør det vel det…. Dustelærer.

Idag har jeg dratt med meg Hèlen på mini-konsert med Too Far Gone. Utrolig morsomt, da vi gikk derfra var jeg bare et stort glis, og det er jeg ennå! Det gir meg faktisk sååå mye å bare være i nærheten av de der gutta, de er så flotte, alle sammen! Takk for koselig signaturhilsen altså! Og Børge: Råstilig bukse!

«Det regne hær i dag
i kalde Trøndelag
No trøng vi en kur
En Stockholmstur»

Neida, jeg skal ikke til Sverige. Foreløbig iallefall. Men imorgen drar jeg på sommerleir for årets siste konfirmanter. Og kommer ikke tilbake før på onsdag. Skal prøve å få inn et bloginnlegg enten mens jeg er borte, eller på torsdag, før jeg drar til Sommerfestivalen i Selbu.

Blogges! -Patsy

Reklamer

Mus, måser og Sola i ryggen

Posted on

Fy flate. For noen ekle ufyselige og skremmende dyr! Jeg var på nære nippet til å begynne å gråte jeg. Dere skjønner, på jobb, på barnehagen, har vi et måsereir på taket. Og taket er rimelig lavt i forhold til asfalten, så vi ser måsereiret godt, har nesten vært som et par husdyr, siden vi har vært så tett innpå dem. Men nå. Nå har måsungene kommet, og det værste, de har falt ned på bakken. I barnehagen. Der barna pleier å leke. Ser du problemet?

Igår, da jeg var på jobb, skulle jeg gå ut først med barna. (2-3 åringer). Jeg ante fred og ingen fare, og lot barna springe ut som de pleier. Plutselig kom dem. Overalt. Skrikende, flaksende og STUPENDE! Barna så ikke ut til å bry seg så veldig, de så det kanskje ikke, men måsene var virkelig ikke så langt ifra hodene dems, jeg får fullstendig panikk, barn og måser overalt! Iiiik! Jeg springer mot barna, med flaksende armer over hodet, hopper opp og ned og prøver å unngå de fæle måsene. «Tiiilbaaakeeee! Alle sammeeen! GÅÅÅ TILBAAAKEEE!» roper jeg høyt, mens jeg er livredd for å at måsene skal ta meg eller barna. Barna ser ikke ut til å helt forstå hva jeg mener. Alle stopper opp og ser litt dumt på meg. Jeg snur meg (fortsatt hoppende og flaksende med armene), og peker mot døra inn til avdelinga. «Diiit! Gå diiit! ALLE BARNA! NÅÅÅ!» Heldigvis forstår de største barna hva jeg mener nå, og går sakte men skeptisk tilbake til døra, mens de fortsatt ser rart på meg. Jeg springer til de minste barna og tar et barn under hver arm, (nå har jeg ingenting å selv beskytte hodet mitt med, men barna framfor meg!), og spurter mot døra, før jeg kommer så langt, innser jeg at det er for risikabelt, så stopper under et en lyktestolpe og tar en pustepause mens jeg roper inn de siste barna. Når måsene har roa seg litt ned, spurter jeg den siste halvmetern tilbake til døra. «Pjoh«, alle i sikkerhet.

Det er virkelig lenge siden hjertet mitt har dundra så fort som det gjorde da! Jeg trenger da ikke hoppe i fallskjerm, sett meg på en åker blant masse måsunger med foreldre, og jeg har nok adrenalinkick til resten av livet! Vi fikk Petter, den eneste mannlige jobbkollegan min i barnehagen, til å headhunte de små dunungene, og kaste dem over barnehagegjerdet. Etter LENGE, kanskje snakk om 30 minutter, hadde han funnet begge nøstene og fjernet dem. I mellomtiden holdt jeg alle barna under tak, noe som var veldig kjedelig for dem, så av og til hadde et barn fortumlet seg bak ryggen min og ut på lekeplassen. Da var det på med hette, en arm i været og hoppe raskt og bestemt mot barnet, ta barnet under arma og løpe febrilsk tilbake igjen. Jepp, jeg elsker måser.

Har du forresten sett filmen «Birds»? Dritskummel sier jeg bare.

Måser spiser fisk.

Og igår, da var jeg på fisketur! Thomas har kjøpt to fiskestenger til oss, så igår klokken 19.00, ble vi henta av Mats og Bjørn-Simon. Vi kjørte til Flakk og stilte oss rundt omkring poå fergeleiet og moloene og kasta snørene. Vel, jeg trengte en liten innføring først da, for jeg har kun fisket med snøre fra båt før. Jeg vil påstå jeg klarte meg bra jeg, dersom du ser bort ifra at kroken min satt seg fast halvparten av alle gangene jeg kasta den uti. Både Bjørn-Simon og Thomas var hyggelige karer som balanserte, krøyp og klatra på de nederste steinene for å få løs snøret mitt. Da Thomas en av gangene sto på den ytterste nagne ø. (På den ytterste steinen på moloen), kom det en diger bølge, og slo over halve Thomas (fra livet og ned). Haha, fikk oss en god liten latter da ja. Det morsomme var at jeg så det i sakte film. (Hvordan er det egentlig mulig…?)

Har kjøpt meg plata til Too Far Gone. Med sola i ryggen. Herligt! Skikkelig bra CD, mye nytt, morsomt og annerledes!

1. Sola i ryggen – Typisk Too Far Gone. Knallbra tekst og melodi.
2. Söta bror – Harry? Oh yeah. Men bra tekst!
3. Din vei
– Hvem er Thomas Henriksen? Knallbra, rett og slett!
4. Greit nok
– Artig! Både tekst og melodi. Fengende!
5. Jostradamus – Bra sang, særlig melodien.
6. Såmmårvalsen – Skikkelig søt tekst, artig vri! Men hva har farang med teksten å gjøre? Hehe..
7. Det lokte skit – What to say? Fengende! Men for en tekst da gitt.. Harry til 1000, but I like it.
8. Kjærlighet i lufta – Råbra! Denne skal spilles i bryllupet mitt. Seriøst.
9. Et siste åndedrag – Fin sang, fin tekst.
10. Det har far min sagt – Artig melodi. Fengende!
11. Bærre din – Sommerlåt! Digg! Positivt overasket.
12. Stå sammen – Bra innhold, fin sang.
13. Kæm e du – Råtøff melodi!

Terningkast 5! Her i huset står den på repeat store deler av dagen, kan ikke bli lei! Men det blir Thomas da, så når han er hjemme, må jeg slå av.. Makan.

Med sola i ryggen

Posted on

Hei igjen!

Igår kom jeg hjem fra en meget bra leir for 2-årskonfirmantene. Vi har hatt det så kjekt, at det ble veldig trist å forlate dem på togstasjonen fredag… Vi var på Solhaug på Åsen ved Levanger, utrolig bra folk som jobba der, og utrolig bra leirplass! Masse å finne på, aldri kjedelig verken for barn, ungdom eller voksne..! Kan blant annet nevne, hinderløype, kano, ATV-kjøring, paintball, trampoline, Fritt fall, SEGA-spill fra 1998 (!!!) og badestamp! Kjempeherlig. Vi merka også veldig godt at de som jobba der likte det de holdt på med, var alltid tilstede dersom det var noe, humørfylte og omgjengelige. Jeg skal heldigvis tilbake dit om en 2-ukers tid for å være med sommerleir for de siste konfirmantene!

Kjempegjeng! <3

Kjempegjeng! <3

Idag har jeg og Thomas vært på kinaresturant med Thomas sin mamma og hans søster, Line. Koselig og veldig god mat! Kan nevne mango kylling, lam, røkt biff og fritert scampi. Enkelte ting ble litt for sterkt for meg, da jeg trodde jeg skulle krepere av en saus…, men veldig godt og hyggelige servitører.  Slik skulle alle servitører vært!

Jeg og Maria skal forresten på konsert i sommer! Jeg gleder meg veldig masse! Artisten er Alan Jackson, en veldig kjent country-artist fra USA. Første gangen han kommer til Europa, også kommer han til Bergen! Fantastisk! Det er faktisk så utrolig at jeg skal dit, at det ikke har gått opp for meg ennå! Alan Jackson liksom! WOW!

Og ikke nok med det, men Too Far Gone, kommer ut med ny plate den 25 mai! «Med Sola I Ryggen» heter den, gleder meg masse til jeg fingra i den! Anbefaler alle dere andre til å kjøpe den også…! Hehe…

tfg

Blogges! – Patsy

Too Far Gone rocker Prinsen Hotel!

Posted on

Hei rara!

Rart hvordan folk tolker ordet «rar» så forskjellig… Jeg blir ofte kalt rar, og jeg tar det absolutt ikke som noe negativt.. Ja, jeg er rar, sånn er det bare, jeg liker det, for hvem er vel ikke rar? Jeg kan med hånda på hjertet virkelig ikke si at jeg kjenner noen som ikke kan betegnes som rar. Å være rar er bra! Så derfor synes jeg det er så rart at enkelte bruker det som om det var noe negativt… Hva mener du?

Men over til noe annet.., hvor var jeg igår? Jo, jeg var på Prinsen Hotell! Hvem var der? Mange folk! Hvorfor det? Fordi Too Far Gone spilte der såklart! Åh, lykkerus! Jeg vorsa litt rolig hos Jan Fredric med TM og gutta, før jeg måtte innse at jeg aldri kom til å få med meg dem på konsert, så jeg dro alene. Betalte meg inn og plasserte meg fint foran baren. Kjøpte meg en øl, og speida etter Anne Mette og gutta. Møter ingen før jeg plutselig ser en smilende Ola (el-gitarist) som sier «Heeeei!» til meg:) Da ble jeg glad. Ble med inn backstage og ga alle gutta en ordentlig go’klem før spillinga starta. (Dem kan å klemme, det skal dem ha!) Åh, jeg storkosa meg! Blir ordentlig glad av å være sammen med dem, dem er jo alltid like smilende og hyggelig! Go’guttan mine ;)

Under konserten var jeg såklart strategisk plassert foran scenen. Der var det to småjenter som konstant sto og pressa mot min direction, så ble tilslutt lei og pressa alt jeg hadde tilbake. Da klaga dem til vakta, og vakta kjefta på meg. Haha, da lot jeg dem bare presse så mye dem ville uten at jeg pressa tilbake, for jeg ville jo ikke ende opp utenfor konsertlokalet før konserten var over! Mens jeg sto der foran scenen, kom plutselig Anne Mette snikende bakfra også, det var koselig! Desverre var det ikke særlig stemning blant gutta for nachspill etter konserten…, kanskje neste gang?

Noen må forresten minne meg på at jeg har en blogg av og til, jeg har nesten glemt det to ganger nå… :P

– Patsy