RSS Feed

Tag Archives: rar

Fairytale Cupcakes

Posted on

Hi world.

Today is a strange day. I dont know why. Not strange in a negative way. Or. I dont know actually. Its just strange. But strange days can turn out to be quite cool. Like today. Today is a cool day. I like balloons. Big ballons. Orange, big balloons. And I like other things. Like.. red things. And purple things. (And green, brown, red and blue things). And cinema. And friends. Mhm. I dont like weird feelings though. Blæ. BUT! I DO like this video!  Awesome!

Reklamer

Noe sært. Veldig sært.

Kjære dagbok. (mhm!)

Martin har flytta fra kollektivet, og det er jo trist. Men idag kom han innom. Da fikk han servert kaffe. Som egentlig var hans. Men det var koselig. Martin er koselig. Og det var da jeg kom på det. At jeg hadde jo helt glemt å takke Martin i forrige innlegg! For det var jo hans passer jeg fikk låne på tentamen, og det krever jo såklart en stor takk. Så derfor Marty: Takk for passeren! ;)

Imorges opplevde jeg no sykt. Jeg sto opp som vanlig. Klokken var 06:00. Jeg tok meg en dusj, ordna meg, spiste frokost, pakka sekken og tok på meg jakke og sko. På god vei mot skolen med andre ord. Så kommer det syke. Etter dette husker jeg ikke hva som skjedde. Det aller siste minnet jeg har…, er at jeg finner frem busspenger til bussen. Det neste minnet er at jeg våkner i senga mi. Med jakke og sko på. Klokka er 13.30. Hva som har skjedd i mellomtiden aner jeg ikke. Men jeg var iallefall ikke på skolen. Sykt. Veldig sykt. Veldig veldig sykt. Og sært.

Jeg har forresten fått lånt meg boka «The Lost Symbol» av Dan Brown, så nå blir det spennende lesning framover! Yay!

Rått.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Døgnet har mange timer, året har mange dage

Posted on

Øh.. hei!

Vel, ikke den beste dagen å blogge på, da jeg mest av alt har lyst til å vise hvor irritert jeg er, ikke på en, ikke på to, men på flere, av forskjellige grunner. Aaargh. Beware of the Pat that say Splat. Men slapp av, ingen grunn til bekymring, selv om jeg er irritert, går det over iløpet av dagen. Jeg bare skjønner ikke hva enkelte tenker med, iallefall ikke når dem vet så inderlig vel… (den urett som ikke rammer dem selv..) Anyway, jeg pleier ikke å bruke opp tida mi med å være sur og irritert, så godt mulig det å blogge litt får meg på hyggeligere tanker!

Dersom noen ikke tok den lille «diktstrofen» jeg slengte med over, så kommer orginalen her:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
du har ikke lov der å glemme!

Arnulf Øverland – «Du må ikke sove»

Liker dette diktet veldig godt, særlig de to linjene i midten. Jeg er vel egentlig ikke noe diktperson, men av og til, har også jeg mine øyeblikk, kan sitte å lese dikt kjempelenge, og dersom jeg føler meg veldig inspirert, kanskje jeg skriver ned noen linjer selv også. Og jada, jeg har faktisk hatt profil på dikt.no, men fjerna alt jeg hadde der for litt siden, vil ikke publisere det jeg skriver, er mest for meg selv. Men altså, det er ikke noe som skjer ofte det altså, det at jeg rabler ned noen ord som rimer! Hører heller med til sjeldenhetene, men da er det litt godt å få skrevet det ned.

Positiv. Smak på ordet, smaker det ikke godt? Seriøst, jeg kjenner det nesten på tungespissen! Jo, det smaker så absolutt godt. Jeg mener selv jeg er en ganske positiv person, og skulle ønske det fantes flere som meg (ohoy, der hørtes jeg selvgod ut), men dere skjønner hva jeg mener. Positivitet altså! Skulle vært overalt det. Ting hadde vært så mye bedre dersom man hadde tenkt positive tanker og sagt positive ord.

«Tenk positive tanker, si positive ord, ha positive handlinger, og det positive gror»

Dette er noe jeg i høyeste grad, prøver å leve etter. For noen år tilbake, kjente jeg en veldig klok og søt gammel dame, hun lærte meg litt av hvert, blant annet dette med å være positiv. Mange tenkte på denne søte damen, som litt rar og kanskje litt smågal, men hey, hvem er ikke rar og smågal? Tror jeg har nevnt det før i bloggen, at det å bli kalt rar, er så absolutt ikke negativt! Jeg tenker ofte på denne damen, og hvordan hun har det nå, håper hun fortsatt tenker positivt og har det like bra som hun hadde det sist jeg møtte henne. Det var tross alt hun som lærte meg å være positiv hele tiden, noe jeg er evig takknemlig for. Håper jeg møter henne igjen en dag. Vet det er litt klisjè, men når noen har det litt vanskelig, og jeg er den som skal gi råd, er det beste jeg kan si «Prøv å tenk positivt på det», mange tror kanskje jeg bare sier det av mangel på noe annet å si, men nei, virkelig, å være en positiv person lyser opp selv de mørkeste og dypeste hullene man kan finne i et liv.

Hehe, må le litt her, starta bloggen med å være så veldig irritert, og avsluttet innlegget med å printe inn til dere; «Vær positiv, og alt ordner seg!» Men hey, jeg ble jo i bedre humør, så det hjalp jo?
Siden det er fredag, avslutter jeg helt til sist, med et youtube klipp. Ja, det er lenge til jul, men liker sangen så godt, at den får en plass her likevel:)

Too Far Gone rocker Prinsen Hotel!

Posted on

Hei rara!

Rart hvordan folk tolker ordet «rar» så forskjellig… Jeg blir ofte kalt rar, og jeg tar det absolutt ikke som noe negativt.. Ja, jeg er rar, sånn er det bare, jeg liker det, for hvem er vel ikke rar? Jeg kan med hånda på hjertet virkelig ikke si at jeg kjenner noen som ikke kan betegnes som rar. Å være rar er bra! Så derfor synes jeg det er så rart at enkelte bruker det som om det var noe negativt… Hva mener du?

Men over til noe annet.., hvor var jeg igår? Jo, jeg var på Prinsen Hotell! Hvem var der? Mange folk! Hvorfor det? Fordi Too Far Gone spilte der såklart! Åh, lykkerus! Jeg vorsa litt rolig hos Jan Fredric med TM og gutta, før jeg måtte innse at jeg aldri kom til å få med meg dem på konsert, så jeg dro alene. Betalte meg inn og plasserte meg fint foran baren. Kjøpte meg en øl, og speida etter Anne Mette og gutta. Møter ingen før jeg plutselig ser en smilende Ola (el-gitarist) som sier «Heeeei!» til meg:) Da ble jeg glad. Ble med inn backstage og ga alle gutta en ordentlig go’klem før spillinga starta. (Dem kan å klemme, det skal dem ha!) Åh, jeg storkosa meg! Blir ordentlig glad av å være sammen med dem, dem er jo alltid like smilende og hyggelig! Go’guttan mine ;)

Under konserten var jeg såklart strategisk plassert foran scenen. Der var det to småjenter som konstant sto og pressa mot min direction, så ble tilslutt lei og pressa alt jeg hadde tilbake. Da klaga dem til vakta, og vakta kjefta på meg. Haha, da lot jeg dem bare presse så mye dem ville uten at jeg pressa tilbake, for jeg ville jo ikke ende opp utenfor konsertlokalet før konserten var over! Mens jeg sto der foran scenen, kom plutselig Anne Mette snikende bakfra også, det var koselig! Desverre var det ikke særlig stemning blant gutta for nachspill etter konserten…, kanskje neste gang?

Noen må forresten minne meg på at jeg har en blogg av og til, jeg har nesten glemt det to ganger nå… :P

– Patsy