RSS Feed

Tag Archives: familie

Last blogentry from Trondheim

My things are packed.
Im leaving.
TOMORROW!

So what have I done the last days? If we dont count the boring stuff.

Friday. Last party with the Spanish-crew. (And the germans) Awesome party! Disco Pogo! I’m gonna miss you all!

Cool Crew!

Me and Mr. Rocky. Awesome dude ;)

Yo y Jose. See u around somewhere someday amigo! :)

Saturday. I met Jose at the airport. Kinda cool. And then. I picked up Daniel. Daniel from Holland. He came all the way to Norway just for a few days, and for partying! Amazing! We met Robbie and some friends of him at Solsiden. Then we went for sightseeing Svartlamon, an alternative district and a result of  many years of political struggle. Now its an experimental arena for city ecology. In other words, a kinda cool place to hang around. Some intresting shops etc.

Coolest tree in Trondheim.

We dont like rats!

Robbie making a photo ;)

Me and Mr. Holland, and our very pale ale ;)

And then. Farewell party! We were some people at Frank’s, before I met the rest at Familien. It was a good good night! Hope to see you all again sometime!

Charlène, Linn and Daniel, the norwegian version.

Mr. Holland, me, Charlène and Marion!

Sunday. Familytime.

Bigsis' Jannicke, Emrik, Karina and bigbro' Tommy ;D

SODD!

Martin :)

Mats :)

Daniel playing at Emriks nintendo. :P

Monday. It was such a nice day. Sunny and a bit warm. So I decided to take a walk and say goodbye to the city ;)

T-town

In the evening my girls had organized a goodbye evening. With cake. And games. And stories. Great!

Stina :)

Henny and Kjersti and Playstation.

Maria :)

Tuesday. Mother and daughter day.

:)

Tomorrow is the day. Excited. And a bit nervous. Three months. Dont forget me ;) <3

Reklamer

15 days left. right.

Exiting times to come. But also goodbyes. This summer has consisted of many goodbyes. Every month, someone new has left the city. Or even worse. The country. I have two goodbyes left. Goodbye to Jose who goes back to Spain after some months here. And then a big farewell to everyone else. Before I leave myself. I think it will be hard. But hey. If I dont say goodbye. Its not possible to do what I wanna do. So its totally worth it. And when its hard to say goodbye it only means that they have a place in my heart. We will meet again. And I cant meet them again if I dont say goodbye. ‘Cause then i would never leave them. Hah.

Anyway. Im looking forward to the goodbye evening. Yea. I will have to say goodbye. But i also have to say hello! To who? Well. Daniel from Holland will come and party with us! Awesome, right?

Besides from this. I also have to say goodbye to my family. Thats not easy either. The difference between goodbye to friends and family are big. Friends says: Awesome Patsy! Do it! You’re gonna have the time of your life! Enjoy it, Im jealouse as! If I find time, I’ll come and visit you for sure! Family have one question: «Why?». And then they are very sceptical. To everything. I can understand that. But let me do it anyway. If its not working out. Let me learn by myself. I love you all, but I need to experience something complete different from what I’m used to. Maybe I will miss out on important things. Like birthdays, christmas, and children growing up, etc. etc. But sorry. I just have to be selfish and do it. Im coming back! You can come and visit me as well! :)

Goodbyes are not forever.
Goodbyes are not the end.
They simply mean I’ll miss you
Until we meet again!

But hey. I still have 15 days left! 4 of them in Oslo. Yeaps. On thursday Im going to Oslo. I’ll be back on sunday. And then its the week of goodbyes. But not yet. Not yet. :D

Kvelden før kvelden før kvelden

Du er fin du! Ja, du ja!

 

Julestemning.
Lukk øynene.

Se for deg et julebord. Dekket med hvite djuptallerkener. Blanke stettglass. Juleservietter. Med nisser på. Bordet er pyntet i rødt. Rød duk. Røde smånisser. Blanke stjerner. Lysene er tent. Det dufter røkelse i  huset. Ute sner det. Familien sitter rundt bordet, praten går lett. Familiens gamle klovn slår til med den årlige familievitsen. Alle humrer. Noen ler. Andre himler med øynene, men alle smiler. Midt på bordet står grøtkjelen. Sukker, kanel og smør. Saftmugga. Og såklart, marsipangrisen. Med rød sløyfe. En begynner å forsyne seg, andre følger på. Man er blitt stille nå. Spiser forsiktig, en skje om gangen. Lar grøten ligge lenge på tunga, smatter lenge på den, for å forsikre seg om at den ikke inneholder noe annet. Som for eksempel en mandel. Den årlige grøtspisinga. De årlige reglene. Den som finner mandelen med skall vinner premien. Marsipangrisen. Den som finner mandelen uten skall, tar oppvasken. Slik er det. Ikke tillat med juks. Selv om noen prøver. Ifjor hørte jeg sidemannen tygge på noe, det knaste nemlig. Ingen fant mandelen uten skall. Søkk borte. Men han nekta. Han hadde ikke spist den. Men jeg vet han lyver. Jeg kan såklart ikke si det høyt, ikke i jula. Men jeg vet. Og han vet at jeg vet. Men det er greit. Tilbake til nåtidens julegrøt. Vi henger over tallerknene. Fører skje’a sakte mot munnen, skotter forsiktig på hverandre. En smiler lurt, har han funnet noe? Flere øyne retter oppmerksomheten mot ham. Fortsatt er det stille. Ingen sier noe. Noen smatter høylytt. Yngstemann i familien er utålmodig, grøten er nesten borte. Forventningene når han tar den siste skje’en med grøt vises på lang vei. Så skuffelse. Ny porsjon. Langer innpå. Noen roper ut. «Ja!» Gleden er stor, smilet er bredt. Vi andre stopper opp. Stirrer mot vedkommende. Er mandelen med eller uten skall? Vedkommende legger fra seg skje’a og tar ut mandelen. Hvit. Den var hvit. Skuffelsen vises der også. Oppvasken neste. Vi andre fortsetter. Noen blir ferdige. Sier seg forsynt. Det ble ikke dem i år heller. Noen forsyner seg på nytt. Nå er kjelen tom. Jeg fortsetter. Har fortsatt grøt igjen. Jeg spiser sakte. Er egentlig ikke sulten, spiser kun for mandelens skyld. Tradisjonen. Nå er det kun meg og yngstemann igjen. Spenningen stiger. Hvem blir det?  Plutselig. Er det? Jeg tygger. Ja! Mandelen! Hurra! Jeg fikk den! For første gang på hvem vet hvor mange år! Yngstemann blir skuffa på nytt. Noen trøster han, sier det blir hans tur en annen gang. Mor tar opp marsipangrisen. Man smiler. Andre gratulerer meg. Endelig ble det meg! Jeg tar imot marsipangrisen og smiler bredt..

De skulle bare vist.
Jeg som ikke engang liker marsipan….

Nå kan du åpne øynene. (Også leser du det som er skrevet ovenfor).

«Stille senker natten seg
over deg, og over meg
snøen faller, alt er hvitt
se så vakkert alt er blitt!

Snart er julen her på ny,
I hver bygd og i hver by.»

God Jul søtinger!

Stemning.