RSS Feed

Her i bakvendtland, her kan alt gå an.

Tenk deg at du våkner en morgen. Ikke av alarmen, du har nemlig fridag idag. Herlig, ikke sant? Så du våkner en morgen av at naboen klipper gresset. Det er vel ikke så ille å våkne til, eller hva? (Personlig finner jeg gressklipperen en av de fineste måtene og bli vekt på. Gressklipper, fugler og båtmotor. Topp tre.) Dagslyset skinner i ei stripe gjennom soveromrsvinduet og du krysser fingrene for at det er sola du ser. Du gjesper en påtvunget gjesp, strekker deg og haler deg ut av senga.  Du nærmest gleder deg til å ta med frokosten ut på verandaen. Mens du sitter der og nyter ei skive leverpostei, med et glass juice og en kopp kaffe til, kommer ei lita humle surrende forbi og smaker litt på juicen før den flyr videre. Gressklipperen går fortsatt, og du snuser inn duften av nyklippet gress. Dette er sommer tenker du.

Jeg våknet imorgest. Ikke av alarmen, jeg har nemlig fridag hver dag for tida. Herlig? Nåja, både og! Jeg våknet av at naboen klippet gresset. Det er vel ikke så ille å våkne til? Dagslyset skinte i ei stripe gjennom soveromsvinduet og jeg krysset fingrene for at det var sola jeg så. Jeg gjespet en påtvunget gjesp, strekte meg, og halte meg ut av senga. Og der treffer det meg. Den isende kulden som farer gjennom kroppen som et lynnedslag. Det er kaldt, og jeg hopper tilbake til senga og drar dyna godt rundt meg. Hva skjedde tenker jeg? Jeg hørte jo gressklipperen. Jeg så jo fram til å ta med meg frokosten på verandaen! Hvor er den bia som skulle komme? Men såklart forstår jeg hva som har skjedd. Livet har lurt meg igjen. Det er ikke første gang jeg våkner til gressklipperen og blir lurt trill rundt til å tro det er sommer. Her er det jo vinter, gresset blir klippet om vinteren, det er en vinteraktivitet. «Do’oh» sier jeg og klasker en neve i panna før jeg griper etter nærmeste pute og plasserer den pent over hodet. Ingen vits i å stå opp ennå, sover litt til jeg.

Advertisements

the beast is back

Næmmen, hei der! En stund siden sist, kan man si!
Er ingen vits i å oppdatere bloggen med hva som har skjedd iløpet av 1 og et halvt år, så det kommer ikke til å skje. Håper derimot jeg er klar for å skrive igjen, denne gangen på norsk! (Sist gang ble halvparten av innleggene på norsk, mens resten var engelsk. Confusing!) Jeg velger norsk, i og med at det er tusen ganger lettere å lage et bra innlegg på språket jeg kan best. (Bortsett fra at datamaskina mi ikke har Æ Ø Å, så jeg må kopiere bokstavene hver gang jeg bruker dem…. Tungvindt.)

Meeeen, ja! Så hei og hopp og velkommen tilbake! Kommer vel et lengre innlegg i nærmeste framtid!

En aldri så liten en

Så, hva nytt har skjedd? I will tell you!

Vi har nemlig flyttet, og det føles helt fantastisk! Tidligere bodde vi i det som på norsk ville blitt kalt rekkehus, med Scotts kamerat fra tidligere, Will. Det var greit nok det, men vi kjente begge to at det å flytte for oss selv hadde gjort susen. Så vi dro på et par visninger, listet opp de vi var mest sugne på, og fredagen etter ringte de og sa vi hadde fått leiligheten vi begge hadde på topp! En fin, men liten leilighet i ei blokk (ikke sånn borettslagblokk, mer sånn.. sentrumsblokk? If that makes sense..). Vi har vært på Ikea og handlet det meste (les; absolutt alt), og leiligheten er ferdig fiks! Burde vel vært flink og lagt ut et par bilder, men æsj, ikke denne gangen. Kjøkkenet er ny oppusset og gulvet har splitter nytt vegg-til-vegg teppe. … (…) Jepp, det stemmer…. Her er det nemlig super populært med vegg-til-vegg teppe, og ikke nok med det… FOLK TAR ALDRI AV SEG SKOENE NÅR DE KOMMER PÅ BESOK! Tror jeg går spinnvill enkelte ganger, men så er det jo alt det her med å tilpasse seg en ny kultur og bla bla bla. Vi er ikke i Norge, og her er det normalt å ha skoene på føttene til enhver tid. Men det er ikke enkelt altså, når man plutselig har leiligheten full av gjester med skitne sko siden det REGNER ute! Grrr… Da er det bare å håpe på at støvsugeren suger til seg skitten etterpå! Og en annen ting forresten, man har vanligvis ikke ytterganger her. Du vet, sånn gang som pleier å være før ytterdøra. Gjerne mellom ytterdør og stue. Her kommer man rett inn til stua, og om man tilfeldigvis har noe som ligner på en gang likevel, oppevarer de ikke sko og jakker og sånt der. Så hvor er jakkene og hvor er skoene? Ikke spør meg, jeg aner ikke. Tror de er bortgjemt i klesskapet eller noe sånt. Så om du har på deg jakke og lue og drar på besøk til noen en vinterdag, må du belage deg på å plassere lua vedsiden av deg i sofaen og jakka slengt over en stolrygg. Men så da, så var jeg og Scott på Ikea, og jeg sa at jeg ville ha skohylle (for vi har faktisk noe som kan kalles en yttergang, en veldig liten en sådan). Og det synes Scott var en god ide! Så godt likte han ideen, at han ville ha matchende hattehylle for hatter og slips… Jeg sa noe som: «Slips? Slips skal ikke henge i gangen!» Hvor Scott svarte noe som: «Hva ellers liksom? Dumma!» (Ok, han kalte meg ikke dumma, men han ga meg et blikk som sa  omtrent det samme.» Fikk overbevist ham om at det var smartere å ha jakker hengende i gangen, så nå har vi både skohylle og plass for jakker :) Hurra!

Også til the breaking news! Vi har blitt foreldre! Til to søte små! Verdens beste katter, uten tvil :D De har fått navn fra Star Wars, og heter noe så kult som Han Solo og Princess Leia. I skrivende stund er de omtrent 12 uker, og imorgen skal vi til veterinæren for første gang for å ta deres andre vaksinasjon, veie dem og stille dumme nybakte-katte-foreldre spørsmål. Her er et par bilder av nøstene.

Den svarte og hvite er lillegutt; Han, og tigern på toppen er prinsessa vår Leia.

I kosekroken i sofaen :)

Vakre Leia. Hun er en prinsesse, og oppfører seg som en også. Ingen kan komme her og kose med henne dersom hun ikke ønsker det selv!

 

Han er en skulderkatt! Elsker å sitte/ligge henslengt over skuldra :D

Og når det er sagt. Så kommer jeg på at jeg har jo ikke fortalt hva som skjedde den 14 Januar! For den 14 Januar 2011 var nemlig jeg og Scott på Gold Coast. Vi tilbringte dagen med å kjøre vannscooter og henge i fallskjerm etter båt. Dette var dagen vi offisielt ble et par, og den 14 Januar 2012 var dette et år siden! Så Scott overasket meg med å kjøre ned til en vakker plass med lang sandstrand, ca 2 timer fra Melbourne. Her hadde Scott booket oss inn på parasailing igjen (hvor vi henger i fallskjerm etter båt)! For et år siden dyppet de oss såvidt i vannet når de dro oss inn igjen, så da de spurte om vi ville bli dyppet var det dette vi forventet oss. Men ånei da. Her var det hele fjukings kroppen i vannet! Se for deg å henge høyt oppe etter en string fra en båt, båten sakker av, og du daler sakte men sikkert ned mot vannet. Du vet ikke om det vil være kaldt eller ikke, men du vet at du vil treffe vannet en eller annen gang. Det virker som en evighet, og akkurat idet du treffer vannflaten girer båten opp igjen, og du fyker bortvoer vannet, hele kroppen under, mens vannet fosser rundt deg! Vanskelig å forklare, det må bare oppleves. Og vannet var faktisk mye varmere enn hva jeg hadde trodd. Bortsett ifra at jeg helt seriøst trodde vi kom til å synke pågrunn av den store seilduken som landet sånn halveis over oss, var det helt ufattelig morro! Har du muligheten til å parasaile, gjør det!

Etter dette kjørte vi et par minutter til, før vi kom til en liten turistplass med koselige cafeer og igjen, en kjempefin lang sandstrand! Nå skulle vi ut til havs for å snorkle med sel! Da Scott fortalte meg om disse planene, trodde jeg vi skulle til en dyrepark, men neida, det var ville sel det var snakk om! Og jeg som aldri før har snorklet! Vi var vel rundt en 30 stykker ombord på båten, og 5 instruktører. 2 av dem var med oss i vannet, noe jeg absolutt følte var betryggende. De første 10 minuttene var jeg vettskremt. Ikke kunne vi nå bunnen, og selv om du fløt med våtdrakten måtte du hjelpe til med å holde hodet over bølgene. Men gurimalla, det var gøy! Jeg så til og med en nemo fisk! Og masse sel! Som ikke var redde for oss i det hele tatt, men veeeldig nysgjerrig! Jeg var så nærme dem at jeg kunne lett tatt på dem, men bestemte meg for ikke å utfordre skjebnen :P Men gøy var det, når jeg lå på magen og tittet ned i vannet med snorkleutstyret, og under meg var det en sel som svømte på ryggen og tittet opp på meg! Verdens beste følelse, og absolutt noe jeg bare MÅ gjøre igjen :)

I våtdraktene! Klare for action!

:D

Gud bedre for et langt og kjedelig innlegg. Om du vil, kan du bare titte på bildene og drite i teksten :P Men om du leser dette så regner jeg med at du enten har lest alt allerede, eller kun har scrollet ned til bunnen for å se om det var noe som var mer interresant lengre ned. Desverre må jeg skuffe deg.

You’re good!

Nei nå. Nå har jeg mistet bloggen helt føler jeg. Ikke har den det utseende jeg ønsker den skal ha, og ikke har jeg lagt inn et blogginnlegg på flere dager. Hva skjer? Jo, hvor skal jeg begynne? Mye har skjedd siden sist og… (bare vent litt, jeg må åpne en ny fane, gå inn på bloggen min, og se når jeg skrev sist…) Nei, se der ja. Den tredje januar. Og da skrev jeg ikke om nyttårsaften en gang.

Vel, jeg får vel bare sette igang.

Nyttårsaften i år, ble nemlig tilbragt i Sydney. Du vet. Byen med operahuset og den der brua. Joda. Hadde det heeelt konge. Vi bodde hjemme hos våre venner Mick og Krystle, en time med tog fra sentralbanestasjonen. Det har jo klart sine ulemper ved å bo så langt fra byen vi i utgangspunktet besøker, men helt klart fordeler også. For det første er det jo gratis :) For det andre, var leiligheten deres helt fantastisk utrolig fin. Stor, lys og åpen, med to bad, inkludert boblebad, tre soverom, stor stue, kjøkken og veranda med havutsikt!

Utsikten fra verandaen en varm sommerkveld.

Første dag i Sydney, var det sightseeing på gang. Operahuset har vi vært i/rundt/på/utenfor tidligere, så tok oss ikke tid til den 10 minutters gåturen det tar fra havna. Det vi derimot tok oss til til, var en to-timers spasertur inn til et populært markedsområde kalt «The Rocks», men som desverre endte i katastrofe. Vi rotet oss ikke bort, men vi tok et par venstre svinger, hvor vi egentlig skulle ha tatt høyre svinger. Nåja. Vi kom oss iallefall tilbake til havna, hvor vi hadde booket oss inn på et nydelig lunch cruise.

Turistbilde foran brua.

Operahuset.

Yay. Turist!

Og båten var norsk! (Neida, ikke se på ølglasset.)

På nyttårsaften hadde vi biletter til «Luna Park». En lite fornøyelsespark som holder til like under brua, med perfekt plass for raketter. Med i biletten var det gratis bilett til alle karuseller, pluss DJ og diverse artister som underholdte rundt omkring i parken. Tida inne i parken ble for det meste brukt til å stå i ølkø. Men hu og hei det var gøy! Fikk tid til et par karuseller, og hørte såvidt på musikken som ble spilt, men det var jo tross alt ikke derfor vi var der. Vi var der for raketter! Og det var gøy! Rakettene som jeg alltid har sett på TV, og nå så jeg dem med mine egne øyne! Hurra for det!

Meg og Scotty!

Her er gjengen vi feira med. Mick foran, Krystle i blå kjole, meg og Scott til høyre og de to andre husker jeg desverre ikke navnet på... Men var en gøy kveld, uten tvil!

Også var det tid for fyrverkerier! Var ikke så enkelt å få tatt bilde av, men gjorde iallefall et forsøk.

Det sprakte og smalt i 15 lange minutter!

Bakrusen dagen etterpå ble kurert med donuts til frokost, og strandliv resten av dagen.

Første nyttårsdag!

Kunne enkelt ha sovnet slik. Behagelig bedagelig.

Kose kos!

 

Scott også såklart.

Den siste dagen der oppe, dro vi til kjente Bondi beach. Ikke hørt om? Da er du nok for gammel :) Hvem har vel ikke hørt om de veltrente muskuløse kjekke bedårende livvaktene fra tv-serien Bondi-rescuers? Litt sånn som Baywatch, bare at alt skjer på ekte. Lizzom. Planen var at jeg skulle springe ut i bølgene med stålkontroll, og så leke at jeg mistet kontroll. For da hadde nok han der kjekkeste av dem kommet for å redde meg. Men da vi kom dit, ble det litt for skummelt, for jeg hadde helt glemt hvor store bølgene på stranda her nede er! I Melbourne er de ikke så store, men to timer med fly lengre nord er de store nok til å skremme meg iallefall. Man har liksom to flagg, og et åpenrom mellom disse flaggene på et par meter. Og det er kun innenfor her man har lov til å svømme. Livvaktene er overalt, i vannet, utenfor vannet, i den trygge sonen, utenfor den trygge sonen, i livvakthuset sitt, i båtene sine, på surfebrettene sine og i godstolen langt inne på land med en kikkert i hånda. Trygt er det iallefall.

Jeg så desverre ikke noe til kjekkasene fra Bondi Rescuers, men de var nok ikke langt unna for kamera teamet var i vannet hele tiden for å filme. Så om du følger med på serien, ha øynene åpne for en rødhåret tøffas som leker med bølgene som om det var hans beste venn, og en litt skeptisk Patsy et par steg bak som snur ryggen til hver bølge som slår mot henne for å ikke drukne.

Woah Moah!

Fish & Chips & Sand hører med :)

Dette er altså livvakt huset som blir brukt i tv-serien ;)

Også kjøpte jeg meg en kokosnøtt.

Og det var den turen. Herlig :)

Nå er det en del mer ting jeg skulle ha srekvet om og lagt ut bilder fra, men i og med at dette innlegget ble tusen ganger lengre enn hva planlagt, tror jeg at jeg sier thats it, og venter heller med neste innlegg til jeg får internett. (Om en uke.)

So long!

Pus Panther

Posted on

Woah! New design! I dont love it, so I might change it to something else a bit later. But for now its okey.

By the way! We have a kitten in our house! :) Its name is Panther, but I just call it Pus. Sometimes Kosepus. He is very very cute and cuddly, and earlier today he slept on my back for an hour or so! Im in love.

et jule evangelium.

Da er jula ferdig. Iallefall her nede. For mens jula og maten og kosen der hjemme varer i godt og vel 2 uker, er alt over her nede etter en dag eller to. Forberedelser er det så og si ingenting av, og julegavene blir kjøpt iløpet av en liten tur i byen. Her kjøper man nemlig kun en gave til de nærmeste, og da mener jeg kun en gave. Intet mer, intet mindre. Til og med barna får kun en gave. Gavehysteri er med andre ord ikke eksisterende her. Julebaksten er det heller ikke så farlig med. Sju slag? Nei, knapt ett slag! Og da er det gjerne ei kake som blir laget dagen i forvegen. Juletreet er satt opp i starten av desember og foruten det er det lite med julepynt. Den eneste nissen de har hørt om er julenissen og adventsstjerne er et ukjent begrep.

Natt til 24de sov vi over hos Scott’s familie. Ikke det at de var hjemme, siden de er ute og reiser. Broren var dog hjemme og vi tilbringte så og si hele natten på og spille D&D. Et spill. Kommer ikke til å forklare nærmere, i og med at det er ganske innviklet, så har du ikke hørt om det før så google det om du virkelig vil. (Hoho). Så den 24de altså, vi sto opp rundt 12, og dro deretter ut for å spise frokost/lunch med Tom. Det var koselig, og jeg drakk en absolutt fantastisk kokosnøtt drikk! Deretter dro jeg og Scott til dyrehagen, hvor vi så på koalaene, kenguruene, de tasmanske djevlene, uglene, salamanderne og de giftigste slangene i Australia. Jeg fikk til og med ta på både en salamander, en frosk OG en slange! Ikke så slimete som jeg hadde trodd! Men jeg har fortsatt igjen å ha en slange rundt halsen. Det SKAL oppleves :) Desverre begynte det å regne, men det var fortsatt kjempe varmt ute, så etter en stund følte vi oss både klam og ekkel. Det bar derfor hjem for en dusj før vi dro på lokalpuben for å spise middag. Risotto for julemiddag, ikke værst ;)

Om kvelden hadde vi planlagt å åpne en pakke hver. Men en pakke ble fort til to, og da var det plutselig vanskelig å stoppe. (Her nede, skal jo pakkene åpnes om morgenen den 25). Fra Scott fikk jeg et Pandora armbånd med 5 forskjellige charms. En koffert fordi vi begge liker å reise, en kenguru fordi jeg er i Australia, en heks fordi vi dro til Perth og så musikalen Wicked sammen, en pakke siden armbåndet var en gave fra Scott og en terning fordi vi har begynt å spille dette D&D spillet sammen ;) Legger nok ut et bilde senere :) Vi gikk tidlig til sengs, og sovnet rimelig fort. Ute var det storm, torden og lyn! Akkurat som det var i Norge?

Den 25te sto vi opp tidlig og laget oss frokost. Banan og sjokolade pannekaker! Nam nam! Deretter åpnet vi de aller siste gavene som var under treet og dro deretter til Scott’s tante og onkel for å feire juledagen. Vi drakk masse vin og champagne, som man gjør her nede i jula, og åpnet litt mer presanger. Scott’s bestemor var også tilstede, pluss Scott’s bror og onkelens foreldre. Vi satt rundt omkring i stua, drakk champagne og snakket, før det var klart for julelunchen. Eller, det vil si. Julemiddag, bortsett fra at den er inntatt rundt 2 om dagen. På menyen var det rekecocktail til forrett, og både kylling og skinke med poteter, gresskar og andre grønnsaker. Og gjett hva! De hadde SVOR! Ekte SVOR! Og ikke nok med det, men det var vist det store spørsmålet også, KOM SVOREN TIL Å BLI BRA I ÅR? Tanta kom på et tidspunkt forferdet inn på stua og fortalte at hun ikke kunne få den sprø! Så i et siste desperat forsøk putta de svoren på panna og freste den på høy varme! Og det funka! For svoren ble helt fantastisk og jeg tror jeg spiste mer svor enn noen andre! Nam! Til dessert hadde de sjokoladekake med rosiner og fiken. Med andre ord, jeg smakte den ikke. Heldigvis hadde de også noe de kalte «Trifel» (eller noe sånt), som rett og slett var sukkerbrød rullekake, gele og vaniljekrem lagt lag i lag i en gjennomsiktig bolle, dekket med bær! NAM! Vi drakk mer vin og champagne, og etterhvert kom det også en fjern slektning med mann og tre barn. Ble en del stress, slik det SKAL være når barn er i hus, så det tok ikke lange tiden før vi dro hjem. Nå hadde vi jo drukket en del, så bilen ble satt igjen, og Scott’s bror kjørte oss hjem. Vi sluknet i sofaen med en øl i hånda og en eller annen julefilm på TV. Og så var jula over. :P For det var det. Ingen julefrokost hvor alle samles rundt bordet og spiser sammen, ingen julelunch heller. Eller julemiddag. Januarsalget som vi pleier å ha når jula er ferdig, var allerede den 26 desember, og kun den ene dagen. Dagene mellom jul og nyttår virker som å være helt normale dager hvor julepynten blir tatt bort og ting går tilbake til normalen. De snakker også om en «mat-koma» her nede. Men ærlig talt. Mat-koma etter kun en dag med julemat? Nei hvet du meg hva. Jeg tror Scott kommer til å få sjokk når vi drar nordover neste jul. For jula varer jo helt til påske! :)

sommer sommer sommer den er her, med strand og vann og grønne sommerklær!

Igår spiste jeg fiskeboller! Svenske fiskeboller!
Men. Jeg savner dere. Gruer meg faktisk litt til å komme hjem neste år. Hva om ting er så forandra at det ikke er morsomt? Hva om mennesker ikke er de samme lengre? Skummelt. Men blir såklart litt godt og. Litt begge deler vil jeg tro. Vel, uansett.
Jeg er syk! Har hatt små feber i et par dager nå, pluss at halsen er kjempevond! Ikke gøy. Men jeg har kjøpt meg masse frukt og halspastiller, så håper jeg blir bedre før jul :)

Et lite utvalg bilder fra de siste dagene:

Bildet er tatt av søte Erika, og er fra en dag hvor vi dro til Brighton Beach. Vi lette etter små strandhus, men vi hadde litt dårlig tida så vi fant dem ikke. Men det var veldig fint der uansett :)

Dette er meg og Erika. Ved de 12 apostlene på Great Ocean Road :)

Luke, Erika og meg med apostlene i bakgrunn :) (ser det kjent ut pappa?)

Alle fire av oss :)

Tulle Scott, meg og Elsa :)

Tulle Scott og tulle Patsy

Elsa, Patsy og Tom!

Kjæresta <3