RSS Feed

Monthly Archives: oktober 2013

Basilisker og andre kryp

Er det ikke typisk, når jeg endelig finner en sport jeg har både tid, penger og motivasjon til å drive med, så skjer det noe som gjør at jeg ikke kan spille på MINST ni måneder! :P Typisk! Vel, jeg kommer sterkere tilbake! Elsdtemann på laget er godt over 50, så da gjør det ingenting om jeg venter et år.

Rumpeldunk kommer jo fra Harry Potter bøkene, så det er mange som spør om vi bruker flyvende kosteskaft. Jeg har sluttet å svare, eller så forteller jeg dem sannheten før de rekker å spørre. Mindre irriterende da! (Nei, vi bruker ikke flyvende kosteskaft, er så risikabelt dersom man skulle falle av…) Men jo, kosteskaft har vi. Nå vet jeg det er veldig mange som synes det er latterlig, jeg kan fortelle deg at over halvparten av laget vårt var veldig imot å spille før de faktisk prøvde selv. Mange tror det kun er «nerds» og fans som er sykelig opphengt i Harry Potter som gidder, men det er feil. Mindre enn halvparten av laget vårt spiller fordi det kommer fra Harry Potter, resten spiller fordi det er ustoppelig gøy! (Det ER det!) Jeg kan prøve og forklare reglene kjapt…. (Bruker engelske ord, for jeg kommer ikke på hva de heter i de norske bokene)

Man har syv spillere på banen. Tre chaser’s som forsøker å score mål med en volleyball (quaffle), og en keeper. Man har ikke lov til å sparke ballen mer enn en gang, men man kan bruke hendene så mye man vil. Keeperen trenger heller ikke være i keepersonen sin, så de fleste lag bruker keeperen som en ekstra chaser, men med et par regel-unntak rundt målene. Jeg sier målene, fordi det er tre av dem på hver side. Tre rockeringer som er festet til tre påler av forskjellig høyde. Quaffle’n må altså gjennom en av disse. For å stoppe det andre laget kan man takle de andre chasern’e, men kun ved bruk av en arm. (Den andre hånden brukes til å holde fast i kosteskaftet).  Det er kun en quaffle i spill. I tillegg har hvert lag to beater’e på banen, og totalt tre bludgers (to mykere baller, noe alla de man bruker i stikkball?). Beatern’es oppgave er å kaste bludger’ne på spillerne på det andre laget. Dersom ballen treffer, må spilleren av kosteskaftet og tilbake til sitt eget mål før de kan delta i selve kampen igjen. Ballen kan treffe alle spillerne, uansett hvilken rolle de har på banen. Til slutt har vi de to seekern’e. Disse to spillerne skal prøve og fange den femte ballen før det andre laget gjør det. Denne ballen er en liten tennisball, i en gul spesiallaget sokk, som er festet med borrelås i en spesiallaget gul shorts som en upartisk spiller har på seg. Denne personen er som sagt upartisk, altså hører ikke til noe lag, og er som oftest veldig atletisk og rask. De 5-10 forste minuttene av en kamp (varierer fra turnering til turnering), har ikke seekerne lov til å forlate selve banen, mens snitchløperen løper unna for å finne et gjemmested. Det er ingen regler for hvor langt unna snitchløperen kan være, men snitchen må komme tilbake til banen etter om lag tyve minutter. I mellomtiden er de to seekern’e ute og leter. Som oftest kommer snitchløperen løpende etter femten/tyve minutter, med de to seekern’e like bak. Snitch’en trenger ingen kosteskaft og har få regler, dytte seekerne så de faller? Jepp. Stjele kosteskaftet dems, slik at de må tilbake til sine egne mål? Jepp. Sprute vann i ansiktet dems for å avlede dem, jepp! Og så videre. Alt dette gjør at snitchen ofte er vanskelig å fange, men når noen endelig har fanget den er kampen over og kampens vinner avgjøres. Hvert mål er ti poeng, snitch’en er tredve poeng.

Ja, jeg innser nå at jeg sa jeg skulle forklare reglene kjapt. Vel, det er et ganske innviklet spill! Trondheim har forresten et eget lag, sjekk dem ut! Under ser dere et par bilder fra Mudbash August 2013, hvor vi spiller mot de mektige Melbourne Manticores.

1236643_740088949350984_1506394431_n

Det gjelder aa holde fast i ballen!

De blaa er i slaget!

De blaa er i slaget!

Han her maa nok pent tilbake til maal!

Han her maa nok pent tilbake til maal!

Maal!

Maal!

Denne sporten er ikke for pingler!

Denne sporten er ikke for pingler!

Taking paa G!

Taking paa G!

Dette er nok ikke heeeelt etter reglene!

Dette er nok ikke heeeelt etter reglene!

Gjormete kaptein!

Gjormete kaptein!

Hurra, jeg fikk medalje!

Hurra, jeg fikk medalje!

Slik disser Australia ungdommen

Hvordan bli kvitt ungdomsgjenger på uønskede plasser. Her er løsningen. Australia har skjønt det.

Her, som i mange andre land, henger de kuleste av de kule, de tøffeste av de tøffe, og de mest stakkarslige av de stakkarslige rundt omkring på utvalgte steder, og skaper frykt hos oss normale mennesker. (Ja, i tillegg til helt normale ungdommer som og såklart har sine steder. De er bare mindre  synlige og mindre plagsomme.) Så, hva har Australia gjort med dette verdensproblemet spør du kanskje? Noe helt genialt svarer jeg.

På disse stedene hvor ungdom vanligvis henger, det vaere seg utenfor kjøpesentre, bussholdeplasser etc, har det blitt plassert store høytalere som spiller musikk konstant. Og ikke hvilken som helst musikk, men her snakker vi jazz, opera og pianomusikk. Joda, forste gangen jeg opplevde det selv, fant jeg det ustoppelig irriterende, men da Scott fortalte meg hvorfor, lo jeg bare høyt og lenge. Snakk om å bli disset av høyere makter da, jeg ler ennå jeg!