RSS Feed

Monthly Archives: februar 2012

En aldri så liten en

Så, hva nytt har skjedd? I will tell you!

Vi har nemlig flyttet, og det føles helt fantastisk! Tidligere bodde vi i det som på norsk ville blitt kalt rekkehus, med Scotts kamerat fra tidligere, Will. Det var greit nok det, men vi kjente begge to at det å flytte for oss selv hadde gjort susen. Så vi dro på et par visninger, listet opp de vi var mest sugne på, og fredagen etter ringte de og sa vi hadde fått leiligheten vi begge hadde på topp! En fin, men liten leilighet i ei blokk (ikke sånn borettslagblokk, mer sånn.. sentrumsblokk? If that makes sense..). Vi har vært på Ikea og handlet det meste (les; absolutt alt), og leiligheten er ferdig fiks! Burde vel vært flink og lagt ut et par bilder, men æsj, ikke denne gangen. Kjøkkenet er ny oppusset og gulvet har splitter nytt vegg-til-vegg teppe. … (…) Jepp, det stemmer…. Her er det nemlig super populært med vegg-til-vegg teppe, og ikke nok med det… FOLK TAR ALDRI AV SEG SKOENE NÅR DE KOMMER PÅ BESOK! Tror jeg går spinnvill enkelte ganger, men så er det jo alt det her med å tilpasse seg en ny kultur og bla bla bla. Vi er ikke i Norge, og her er det normalt å ha skoene på føttene til enhver tid. Men det er ikke enkelt altså, når man plutselig har leiligheten full av gjester med skitne sko siden det REGNER ute! Grrr… Da er det bare å håpe på at støvsugeren suger til seg skitten etterpå! Og en annen ting forresten, man har vanligvis ikke ytterganger her. Du vet, sånn gang som pleier å være før ytterdøra. Gjerne mellom ytterdør og stue. Her kommer man rett inn til stua, og om man tilfeldigvis har noe som ligner på en gang likevel, oppevarer de ikke sko og jakker og sånt der. Så hvor er jakkene og hvor er skoene? Ikke spør meg, jeg aner ikke. Tror de er bortgjemt i klesskapet eller noe sånt. Så om du har på deg jakke og lue og drar på besøk til noen en vinterdag, må du belage deg på å plassere lua vedsiden av deg i sofaen og jakka slengt over en stolrygg. Men så da, så var jeg og Scott på Ikea, og jeg sa at jeg ville ha skohylle (for vi har faktisk noe som kan kalles en yttergang, en veldig liten en sådan). Og det synes Scott var en god ide! Så godt likte han ideen, at han ville ha matchende hattehylle for hatter og slips… Jeg sa noe som: «Slips? Slips skal ikke henge i gangen!» Hvor Scott svarte noe som: «Hva ellers liksom? Dumma!» (Ok, han kalte meg ikke dumma, men han ga meg et blikk som sa  omtrent det samme.» Fikk overbevist ham om at det var smartere å ha jakker hengende i gangen, så nå har vi både skohylle og plass for jakker :) Hurra!

Også til the breaking news! Vi har blitt foreldre! Til to søte små! Verdens beste katter, uten tvil :D De har fått navn fra Star Wars, og heter noe så kult som Han Solo og Princess Leia. I skrivende stund er de omtrent 12 uker, og imorgen skal vi til veterinæren for første gang for å ta deres andre vaksinasjon, veie dem og stille dumme nybakte-katte-foreldre spørsmål. Her er et par bilder av nøstene.

Den svarte og hvite er lillegutt; Han, og tigern på toppen er prinsessa vår Leia.

I kosekroken i sofaen :)

Vakre Leia. Hun er en prinsesse, og oppfører seg som en også. Ingen kan komme her og kose med henne dersom hun ikke ønsker det selv!

 

Han er en skulderkatt! Elsker å sitte/ligge henslengt over skuldra :D

Og når det er sagt. Så kommer jeg på at jeg har jo ikke fortalt hva som skjedde den 14 Januar! For den 14 Januar 2011 var nemlig jeg og Scott på Gold Coast. Vi tilbringte dagen med å kjøre vannscooter og henge i fallskjerm etter båt. Dette var dagen vi offisielt ble et par, og den 14 Januar 2012 var dette et år siden! Så Scott overasket meg med å kjøre ned til en vakker plass med lang sandstrand, ca 2 timer fra Melbourne. Her hadde Scott booket oss inn på parasailing igjen (hvor vi henger i fallskjerm etter båt)! For et år siden dyppet de oss såvidt i vannet når de dro oss inn igjen, så da de spurte om vi ville bli dyppet var det dette vi forventet oss. Men ånei da. Her var det hele fjukings kroppen i vannet! Se for deg å henge høyt oppe etter en string fra en båt, båten sakker av, og du daler sakte men sikkert ned mot vannet. Du vet ikke om det vil være kaldt eller ikke, men du vet at du vil treffe vannet en eller annen gang. Det virker som en evighet, og akkurat idet du treffer vannflaten girer båten opp igjen, og du fyker bortvoer vannet, hele kroppen under, mens vannet fosser rundt deg! Vanskelig å forklare, det må bare oppleves. Og vannet var faktisk mye varmere enn hva jeg hadde trodd. Bortsett ifra at jeg helt seriøst trodde vi kom til å synke pågrunn av den store seilduken som landet sånn halveis over oss, var det helt ufattelig morro! Har du muligheten til å parasaile, gjør det!

Etter dette kjørte vi et par minutter til, før vi kom til en liten turistplass med koselige cafeer og igjen, en kjempefin lang sandstrand! Nå skulle vi ut til havs for å snorkle med sel! Da Scott fortalte meg om disse planene, trodde jeg vi skulle til en dyrepark, men neida, det var ville sel det var snakk om! Og jeg som aldri før har snorklet! Vi var vel rundt en 30 stykker ombord på båten, og 5 instruktører. 2 av dem var med oss i vannet, noe jeg absolutt følte var betryggende. De første 10 minuttene var jeg vettskremt. Ikke kunne vi nå bunnen, og selv om du fløt med våtdrakten måtte du hjelpe til med å holde hodet over bølgene. Men gurimalla, det var gøy! Jeg så til og med en nemo fisk! Og masse sel! Som ikke var redde for oss i det hele tatt, men veeeldig nysgjerrig! Jeg var så nærme dem at jeg kunne lett tatt på dem, men bestemte meg for ikke å utfordre skjebnen :P Men gøy var det, når jeg lå på magen og tittet ned i vannet med snorkleutstyret, og under meg var det en sel som svømte på ryggen og tittet opp på meg! Verdens beste følelse, og absolutt noe jeg bare MÅ gjøre igjen :)

I våtdraktene! Klare for action!

:D

Gud bedre for et langt og kjedelig innlegg. Om du vil, kan du bare titte på bildene og drite i teksten :P Men om du leser dette så regner jeg med at du enten har lest alt allerede, eller kun har scrollet ned til bunnen for å se om det var noe som var mer interresant lengre ned. Desverre må jeg skuffe deg.

You’re good!

Nei nå. Nå har jeg mistet bloggen helt føler jeg. Ikke har den det utseende jeg ønsker den skal ha, og ikke har jeg lagt inn et blogginnlegg på flere dager. Hva skjer? Jo, hvor skal jeg begynne? Mye har skjedd siden sist og… (bare vent litt, jeg må åpne en ny fane, gå inn på bloggen min, og se når jeg skrev sist…) Nei, se der ja. Den tredje januar. Og da skrev jeg ikke om nyttårsaften en gang.

Vel, jeg får vel bare sette igang.

Nyttårsaften i år, ble nemlig tilbragt i Sydney. Du vet. Byen med operahuset og den der brua. Joda. Hadde det heeelt konge. Vi bodde hjemme hos våre venner Mick og Krystle, en time med tog fra sentralbanestasjonen. Det har jo klart sine ulemper ved å bo så langt fra byen vi i utgangspunktet besøker, men helt klart fordeler også. For det første er det jo gratis :) For det andre, var leiligheten deres helt fantastisk utrolig fin. Stor, lys og åpen, med to bad, inkludert boblebad, tre soverom, stor stue, kjøkken og veranda med havutsikt!

Utsikten fra verandaen en varm sommerkveld.

Første dag i Sydney, var det sightseeing på gang. Operahuset har vi vært i/rundt/på/utenfor tidligere, så tok oss ikke tid til den 10 minutters gåturen det tar fra havna. Det vi derimot tok oss til til, var en to-timers spasertur inn til et populært markedsområde kalt «The Rocks», men som desverre endte i katastrofe. Vi rotet oss ikke bort, men vi tok et par venstre svinger, hvor vi egentlig skulle ha tatt høyre svinger. Nåja. Vi kom oss iallefall tilbake til havna, hvor vi hadde booket oss inn på et nydelig lunch cruise.

Turistbilde foran brua.

Operahuset.

Yay. Turist!

Og båten var norsk! (Neida, ikke se på ølglasset.)

På nyttårsaften hadde vi biletter til «Luna Park». En lite fornøyelsespark som holder til like under brua, med perfekt plass for raketter. Med i biletten var det gratis bilett til alle karuseller, pluss DJ og diverse artister som underholdte rundt omkring i parken. Tida inne i parken ble for det meste brukt til å stå i ølkø. Men hu og hei det var gøy! Fikk tid til et par karuseller, og hørte såvidt på musikken som ble spilt, men det var jo tross alt ikke derfor vi var der. Vi var der for raketter! Og det var gøy! Rakettene som jeg alltid har sett på TV, og nå så jeg dem med mine egne øyne! Hurra for det!

Meg og Scotty!

Her er gjengen vi feira med. Mick foran, Krystle i blå kjole, meg og Scott til høyre og de to andre husker jeg desverre ikke navnet på... Men var en gøy kveld, uten tvil!

Også var det tid for fyrverkerier! Var ikke så enkelt å få tatt bilde av, men gjorde iallefall et forsøk.

Det sprakte og smalt i 15 lange minutter!

Bakrusen dagen etterpå ble kurert med donuts til frokost, og strandliv resten av dagen.

Første nyttårsdag!

Kunne enkelt ha sovnet slik. Behagelig bedagelig.

Kose kos!

 

Scott også såklart.

Den siste dagen der oppe, dro vi til kjente Bondi beach. Ikke hørt om? Da er du nok for gammel :) Hvem har vel ikke hørt om de veltrente muskuløse kjekke bedårende livvaktene fra tv-serien Bondi-rescuers? Litt sånn som Baywatch, bare at alt skjer på ekte. Lizzom. Planen var at jeg skulle springe ut i bølgene med stålkontroll, og så leke at jeg mistet kontroll. For da hadde nok han der kjekkeste av dem kommet for å redde meg. Men da vi kom dit, ble det litt for skummelt, for jeg hadde helt glemt hvor store bølgene på stranda her nede er! I Melbourne er de ikke så store, men to timer med fly lengre nord er de store nok til å skremme meg iallefall. Man har liksom to flagg, og et åpenrom mellom disse flaggene på et par meter. Og det er kun innenfor her man har lov til å svømme. Livvaktene er overalt, i vannet, utenfor vannet, i den trygge sonen, utenfor den trygge sonen, i livvakthuset sitt, i båtene sine, på surfebrettene sine og i godstolen langt inne på land med en kikkert i hånda. Trygt er det iallefall.

Jeg så desverre ikke noe til kjekkasene fra Bondi Rescuers, men de var nok ikke langt unna for kamera teamet var i vannet hele tiden for å filme. Så om du følger med på serien, ha øynene åpne for en rødhåret tøffas som leker med bølgene som om det var hans beste venn, og en litt skeptisk Patsy et par steg bak som snur ryggen til hver bølge som slår mot henne for å ikke drukne.

Woah Moah!

Fish & Chips & Sand hører med :)

Dette er altså livvakt huset som blir brukt i tv-serien ;)

Også kjøpte jeg meg en kokosnøtt.

Og det var den turen. Herlig :)

Nå er det en del mer ting jeg skulle ha srekvet om og lagt ut bilder fra, men i og med at dette innlegget ble tusen ganger lengre enn hva planlagt, tror jeg at jeg sier thats it, og venter heller med neste innlegg til jeg får internett. (Om en uke.)

So long!