RSS Feed

«If a man can show so much hate, think how much love we can show together»

Posted on

Sorry, this blog post is in Norwegian. Use google translate if you wanna read, but I dont guarantee a perfect translation. My thoughts go out to all those Norwegians that died on this horrible day, and all those that still are missing.

Jeg vaknet tidlig paa loerdagsmorgen. Elise ringte meg. Mens jeg var helt borte i min egen verden, fikk jeg med meg at hun snakket om en bombe i Oslo. Hun hadd vaert oppe hele natta og fulgt med paa nyhetene. Jeg tror jeg sa no som som: «Ojda.». Jeg forstod liksom ikke helt alvoret ennaa.

Saa begynte dagen. Det var Scott’s bursdag. Men istedet for aa faa en flott start paa dagen som vi begge haapet paa, begynte jeg dagen med aa lese nyhetene, og ble derfor sittende og graate halveis paakledd i senga. Og med adressavisen sin app oppslaatt paa iPhonen min, tror jeg ogsaa at jeg skalv litt. Scott spurte om det gikk bra. Jeg nikket. Men han saa vel at jeg ikke mente det, for han tok ifra meg telefonen og bare holdt rundt meg. Ogsaa snakket vi litt sammen og torket noen taarer, ogsaa var det litt glemt. For da skulle det feires. Men dagen fortsatte slik. Ved hver anledning jeg hadde, tok jeg opp iPhonen og leste nyhetene. Jeg kunne bare ikke la vaere. Jeg tror vi alle kjenner noen. Eller kjenner noen som kjenner noen. Vi er et lite land. Og det merkes. Og her sitter jeg. Paa andre siden av kloden, og likevel kan jeg merke den medmenneskeligheten som sprer seg i Norge naa. Det er fantastisk. Og hele verden er imponert! Det er ogsaa godt aa kjenne at mine australske venner her nede bryr seg. At saa og si nesten alle jeg kjenner har vaert i kontakt med meg og ber meg sende varme tanker fra dem og opp til Norge. Det varmer.

Det er en ekkel tanke. Den man sitter igjen med naar man tenker paa hva ungdommene paa Utoya gjennomgikk. Vi som ikke var der kan vel aldri forstaa helt hvordan det var. Jeg har lest et par blogger, hvor direkte beroerte har fortalt hvordan det var. Hva de gjorde minuttene foer skytingen begynte, hva de tenkte, hva de saa. Hva de gjorde for aa overleve. Hvor de gjemte seg, og hvor de saa sine AUF’venner bli skutt. Det er imponerende at det gaar saa bra med de overlevende som det gjoer. Det er som tatt ut rett fra en skrekkbok. Det aa bli jaget for livet. Hvem kan overhodet forstaa det, dersom man selv ikke har vaert igjenom det.

Alle mine tanker sendes til de i Norge, som har mistet noen. Eller som sitter uten et svar. Jeg vet om flere som er savnet, og hjertet mitt bloer for dem alle. Jeg ber og haaper for at de alle skal komme til rette. Ingen fortjener noe slikt. Ta vare paa hverandre, og fortsett aa stoett hverandre paa den maaten dere allerede gjoer.

<3 22.07.2011 <3

Advertisements

About patsyblogg

Takk for at du leser bloggen min, du fremmede fugl! Eller kanskje er du ikke saa fremmed likevel. Uansett, legg igjen en kommentar da :)

One response »

  1. <3 Åhhhh,,,kjære Patricia <3 ja det var grusomt det som skjedde på Utøya <3 å nå renner tårene igjen når jeg leser din blogg <3 skjønner godt at dine tanker var her hos dine landsmenn å venner å familie da ja <3 Uff,,,det var forferdelig <3 Jeg er så glad i deg pia mi <3 Ha det fint å håper at skolearbeidet ditt går greit <3 Klæms fra mams <3

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: