RSS Feed

Monthly Archives: juli 2011

«If a man can show so much hate, think how much love we can show together»

Posted on

Sorry, this blog post is in Norwegian. Use google translate if you wanna read, but I dont guarantee a perfect translation. My thoughts go out to all those Norwegians that died on this horrible day, and all those that still are missing.

Jeg vaknet tidlig paa loerdagsmorgen. Elise ringte meg. Mens jeg var helt borte i min egen verden, fikk jeg med meg at hun snakket om en bombe i Oslo. Hun hadd vaert oppe hele natta og fulgt med paa nyhetene. Jeg tror jeg sa no som som: «Ojda.». Jeg forstod liksom ikke helt alvoret ennaa.

Saa begynte dagen. Det var Scott’s bursdag. Men istedet for aa faa en flott start paa dagen som vi begge haapet paa, begynte jeg dagen med aa lese nyhetene, og ble derfor sittende og graate halveis paakledd i senga. Og med adressavisen sin app oppslaatt paa iPhonen min, tror jeg ogsaa at jeg skalv litt. Scott spurte om det gikk bra. Jeg nikket. Men han saa vel at jeg ikke mente det, for han tok ifra meg telefonen og bare holdt rundt meg. Ogsaa snakket vi litt sammen og torket noen taarer, ogsaa var det litt glemt. For da skulle det feires. Men dagen fortsatte slik. Ved hver anledning jeg hadde, tok jeg opp iPhonen og leste nyhetene. Jeg kunne bare ikke la vaere. Jeg tror vi alle kjenner noen. Eller kjenner noen som kjenner noen. Vi er et lite land. Og det merkes. Og her sitter jeg. Paa andre siden av kloden, og likevel kan jeg merke den medmenneskeligheten som sprer seg i Norge naa. Det er fantastisk. Og hele verden er imponert! Det er ogsaa godt aa kjenne at mine australske venner her nede bryr seg. At saa og si nesten alle jeg kjenner har vaert i kontakt med meg og ber meg sende varme tanker fra dem og opp til Norge. Det varmer.

Det er en ekkel tanke. Den man sitter igjen med naar man tenker paa hva ungdommene paa Utoya gjennomgikk. Vi som ikke var der kan vel aldri forstaa helt hvordan det var. Jeg har lest et par blogger, hvor direkte beroerte har fortalt hvordan det var. Hva de gjorde minuttene foer skytingen begynte, hva de tenkte, hva de saa. Hva de gjorde for aa overleve. Hvor de gjemte seg, og hvor de saa sine AUF’venner bli skutt. Det er imponerende at det gaar saa bra med de overlevende som det gjoer. Det er som tatt ut rett fra en skrekkbok. Det aa bli jaget for livet. Hvem kan overhodet forstaa det, dersom man selv ikke har vaert igjenom det.

Alle mine tanker sendes til de i Norge, som har mistet noen. Eller som sitter uten et svar. Jeg vet om flere som er savnet, og hjertet mitt bloer for dem alle. Jeg ber og haaper for at de alle skal komme til rette. Ingen fortjener noe slikt. Ta vare paa hverandre, og fortsett aa stoett hverandre paa den maaten dere allerede gjoer.

<3 22.07.2011 <3

mens vi venter på bilder fra ferien…

Posted on

… så kan vi jo ta en titt på det her…

Rebecca Black med My Moment. Wow. Jeg er facinert! Teksten er jo helt grusom, rytmen finnes ikke og hun synger ikke særlig bra heller. Ikke det at JEG hadde gjort det bedre. Men hallo da. Jeg trodde faktisk det skulle litt mer til for å få «kjendis-status». Jeg synes faktisk denne er hakket tåpeligere enn Friday. Friday var jo tragisk. Men den var så tragisk at den tippet over til å være kul. Skjønner? Akkurat det samme som at når noe er kjempekult, skal det ikke mye til for at det tipper over og blir bare teit. Hah. Sådeså. Rebecca Black får uansett ingen stjerne i boka av meg denne gangen heller. Justin Bieber derimot…

Jeg skal ikke lyve. Synes ikke han er så ille jeg. Han har en søt guttestemme, og sangene er helt okey :) Det er ikk noe jeg sitter hjemme og hører på, men å si at han ikke er flink er en løgn. :)

Chupa chups lollipops! 5 for 1 AUD!!!

Posted on

Note to myself: My boyfriend reads my blog. And if I write in Norwegian he will use Google translate. So next time im gonna write about kjaerestebursdagsgaver, keep this in mind.

Anyway. If Tiger hadnt stopped flying…, me and Scott would just got home from a weekend in Cairns. We would have had awesome stories about parachuting, and great barrier reaf, and we would maybe have a little tan. (Isn’t it summer all year round in Cairns?) But this didn’t happen. Tiger cancelled all their flights, so instead of going to Cairns and jump out of a plain. We took a roadtrip to Great Ocean Road. It was amazing, stunning, fabulous and really really cool. Ill come up with some pictures later, I just need to transfer them to the computer first.

But what pisses me of. Is hotels, motels, backpackers and all sort of accommodation that gives people a false expectation of what they really would get by staying there. We stayed at Motel Marengo in Appollo Bay. And yeah, it was ok. We had a big and clean bed, our own bathroom, and a fridge to put our beer in. But where was that inviting hammock we could relax in while feeding parrots and swimming in the pool? And why did the pool look like a pound of dirty water? And room service? I don’t want a plate of grose microwaved spaghetti. But hey, whatever. We just slept there anyway. Ill come back with more fun interesting and breathtaking information from this trip later. In next blog post.

Over to the footy. Bombers is really fighting their way back, but can they climb up enough to be in the final in 7 weeks? After weeks of loosing because of silly reasons, we finally beat Geelong that at the moment was on the top of the ladder. The week after we proudly beat Richmond, and last week we took down Adelaide after two quarters that seemed a bit scary. At the moment we are number 7 on the ladder, but what will happen this week..? Essendon vs Carlton! Im excited, but I believe in our boys, they’ll be fine! See the bombers fly up up… :)

Tut tut tulling!

Posted on

Igår kveld hadde jeg faktisk sovnet før midnatt. Hvor lenge siden er det ikke det har skjedd liksom? En evighet eller to. Men så da. Nøyaktig et minutt over midnatt stod plutselig Scott utafor døra mi med 10 hvite roser og en eske sjokolade! «Happy 6-months anniversary» sa han. Fineste kjæresten i hele verden! Også spiste vi sjokolade og koste oss. Idag har vi vært i 35te etage og spist lunch på en fin restaurant. Jeg vet ikke hva jeg hadde, for det så ikke ut som noe, og det smakte ikke som noe jeg har spist før (bortsett fra din lille biten med lever, som jeg fint la tilside på tallerkenen). Men godt var det likevel. Også drakk vi vin. Tenk å drikke vin med kjæresten i 35te etage før klokka 2 en helt vanlig onsdag da :)

Så måtte kjæresten på jobb, og jeg fartet byen rundt for å kjøpe kjærestebursdagsgave. For Scott har nemlig bursdag snart. Og da må man handle kjærestebursdagsgave. 30 minutter på trikk, 15 minutters vandring og 10 minutter på tog senere, var jeg endelig på den butikken jeg planla å dra til. Og der sto den. Kjærestebursdagsgaven. Rett framfor disken. Jeg gikk fram og sa. «Jeg skal kjøpe den jeg.» «Hæ??» svarte mannen, og trodde ikke helt på meg. Han prøvde først å overtale meg til å kjøpe noe annet, men alt det andre har kjæresten min fra før av. «Nei. jeg tror nok jeg vil kjøpe den der!» sa jeg igjen. Mannen bak disken ble litt sånn merkelig og viste ikke helt hva han skulle si eller gjøre. Så prøvde han å fortelle meg at den kostet nok litt mer enn hva den var verdt, og at mange mange andre har også trodd de ville kjøpt den helt til de har sett seg rundt om i butikken og funnet noe annet. Jeg for min del har vært i den butikken et par ganger før, og jeg vet at det ikke er noe annet der enn akkurat denne jeg ville kjøpe, så igjen sa jeg (mens jeg la armene i kors); «Nei.., det er nok denne jeg vil ha. Går det bra eller?» Mannen svarte: «Ja, joda, såklart. Hvem som helst kan jo kjøpe den. Det er bare det at.. den tilhører liksom butikken…» Så begynte han å børste støv av kjærestebursdagsgaven mens han fortsatte; «den har liksom vært her helt siden jeg begynte å jobbe her, det er liksom denne alle kommer innom for å se på. Og alle vil kjøpe den. Men ingen gjør det. Men joda, hvem som helst kan jo kjøpe den når som helst…» Jeg fikk jo rent dårlig samvittighet der jeg sto. Men jeg ga meg ikke da, så en hel evighet senere, etter en vandring gjennom hele byen drassende på kjærestegaven, og med mange morsomme blikk, kommentarer og lure smil senere, sitter jeg nå i senga mi. Kjærestebursdagsgaven sitter faktisk rett ved siden av meg. (Haha, nei det er ikke en hund. Eller en hest. Det er ikke et dyr i det hele tatt!) Gleder meg til kjærestebursdagen og til at kjæresten skal få kjærestebursdagsgaven sin :)

De peeenga, de peeeenga.. de er til bekymring… og til besvær. elns.

Posted on

Lånekassedamen: Hei.
Patsy: uhm.. hallo? E det hos Lånekassen?
Lånekassedamen: Ja.
Patsy:  Æ ringe for å hør om koss det går me søknaden min om stipend og lån? (oppgir navn og fødselsnummer)
Lånekassedamen: Ja. Den er behandlet står det her.
Jeg: Okey…? Når vil æ få mail og sms om det da?
Lånekassedamen: Det står her at brev er sendt ellevte i syvende.
Jeg: Brev? Ikke mail og sms? Æ ska vel signer elektronisk?
Lånekassedamen: Ja. Det må du gjøre på altinn.no.
Jeg: Okey..? Men treng æ ikke en mail for å gjør det da?
Lånekassedamen: Brev er sendt ellevte i syvende.
Jeg: Brev e vel ikke det samme som mail? Dessuten har æ ikke fått mail.
Lånekassedamen: Nei da vet jeg ikke.
Jeg: Okey… ?
Lånekassedamen: Ehm…
Jeg: Men okey. Så du sir at søknaden min e ferdig behandla og at æ skulle ha fått mail igår? Men det har æ ikke. Dersom æ logge inn på altinn.no, kan æ signer der da? Uten nå spesiell informasjon som står i mailen æ ikke har fått?
Lånekassedamen: Jaaa… Det skulle vel gå an det.
Jeg: Okey.. Da ska æ prøv på det.
Lånekassedamen: Hehe.
Jeg: (???) Hade.
Lånekassedamen: Hade.

«Åhhh, jeg er så lei meg for tiden!» «Hvorfor det?» Operah går kun i reprise!!»

Posted on

Ja, og sånn forresten. Så liker jeg de nye kveldsrutinene mine. Hver ettermiddag/kveld, når jeg ikke har noe annet enn å være hjemme på agendaen…, sitter jeg på facebook. Her sitter som oftest også Maria, for på hennes arbeidsplass kan man nemlig sitte på facebook :P Så der sitter vi da. På hver vår side av kloden. Og utveklser tanker og meninger og problemer og løsninger. Idag fant vi ut det er ikke bare jenter som kan være dramaqueens. Det er ingenting i veien med en uskyldig catch-up. Så til alle dramaqueens der ute.. fuck of. Jeg og Maria er blitt ganske gode på å finne løsninger etterhvert.

Og Stina er god på å gi meg awesome blogg titler.

Dessuten liker jeg Erlend Øye. Han sang privat til meg og 5 venner en gang. I ei mørk grotte. Elsk.

Fordi jeg er så omtenksom.

Posted on

Dette innlegget skal handle om festivalklær.

Støvler. Fordi det kan regne og bli gjørmete.

Adidas slipperser. Fordi det kan bli sol men fortsatt gjørmete og du vil vel ikke ødelegge sommersandalene?

Joggesko. Fordi det kan hende det verken regner eller er sol, men fortsatt er gjørmete. Du vil vel ikke ødelegge de nye sommerskoene?

T-skjorter med fete motiv. Fordi når man er på festival må man ha motiv på t-skjortene sine. Eller er man looser. Og det vil man ikke være.

Også trenger du en hettegenser for å slenge på deg når det blir kaldt. Den kan godt være spesial-laget for festivalen.

Allværsjakke for beskyttelse mot vær og vind.

En bukse eller to. Fordi du ikke vil gå i trusa.

Se der ja. Der har du alt du trenger klesmessig for å overleve en festival. (Dette var altså til deg som hver uke søker på «festivalklær» for å komme inn på bloggen min». Fra samme IP og hele greia. :)

Over til noe annet.
Jeg er syk. Ikke sånn febersyk da. Men nakken og hodet gjør så vondt at jeg kan ikke en gang puste normalt. Alt gjør vondt som faderullan, og til og med en halv eske sterke smertestillende senere gjør det like vondt. Heldigvis bor jeg med ei som er sånn… Sånn der. Nyutdannet sånn der faktisk, så hun tar litt på nakken min og ber meg om å gjøre ditt og datt. Og da føles det littegranne bedre etterpå. Osteopat heter det tror jeg. Iallefall på engelsk. Tror jeg.

Siden det er vinterferie låner jeg masse serier fra Scott. Nå går det i Scrubs. Hurra.