RSS Feed

Monthly Archives: juni 2011

JetStunt Extreme

Posted on

For å starte innlegget på samme måte som jeg startet dagen på facebook:

«Hva gjør du når du er strålende fornøyd med eksamensinnsatsen din men ingen andre ser ut til å bry seg? JO! Istedetfor å sutre og lengte hjem er såklart svaret å sprette en øl! Hoho! Skål ;)»

Jepp, da var tredje eksamen overstått, og om jeg ikke var helt fornøyd med nummer to, ser det ut til at nummer tre gikk ganske så bra i grunn! Til tross for at jeg dagen før innså at det ikke var onsdag, men torsdag, og at jeg da med andre ord kun hadde en halv dag igjen å lese på. Men her sitter jeg strålende fornøyd, med en iskald øl foran meg! Livet er da ikke alltid så værst.

Men for å se det på den måten jeg bestemte meg for å ikke se det på… (Altså, istedet for å sprette en øl og skrive blogg  -> sutre og lengte hjem..) så er det ikke alltid like greit å være her på andre siden av jorda. For hvem skulle jeg ringe da jeg gikk ut av eksamenssalen fornøyd som ei sol? Scott var på jobb, jeg prøvde å sende melding men når han ikke er like energifylt og fornøyd som meg så gir det ikke samme effekt. (Han har såklart lov til å ikke være like sprettende glad som meg alltid. Han svarte tilbake, med de riktige tingene som bla bla stolt av deg, bra jobba jenta mi osv. Og det ble jeg glad for.) Men energien mangla, og da ville jeg ringe noen andre som hadde litt mer energi. Jeg prøvde å ringe Elise, men hun var opptatt med å ordne seg. (Og såklart. Hun har da vel lov til å ha planer for guds skyld, hun sa også de riktige tingene med blablabla Så bra at du føler det gikk bra.) Men heller ikke det var nok. Blæ. Kanskje er jeg kravstor. Men jeg føler jeg har lov til å være det noen ganger. For noen ganger er det ingenting som føles som hjemme, og noen ganger er det eneste som hjelper ord fra mine nærmeste i Norge. Noen ganger savner jeg de hjemme så mye at ingenting her i Australia føles riktig. Ikke engang sjokolade! Og når jeg nå ser fem centimeter til venstre for PC-skjermen, og litt opp, på det norske flagget mitt som står plantet i en Tru-Blood øl-kjøler som jeg fikk av Scott, så kjenner jeg nesten en tåre i øyekroken. Men bare nesten. For jeg hadde jo bestemt meg for å ikke tenke på den måten. Faen, hvor er ølen min…? … *slurk*

*pustepause*

… Av og til.. Lengter jeg så mye hjem at jeg får pusteproblemer. Som et lite panikkanfall. Seriøst. Det er som en kvelende følelse som starter som en klump i halsen, også blir den bare større og større helt til jeg må konsentrere meg om å puste normalt. Men jeg klarer å stoppe den følelsen da. For det er jo ganske latterlig. Jeg valgte jo selv å dra hit. Og jeg velger selv å ikke dra hjem ennå. Hvorfor spør jeg meg selv av og til…? Er det kun på grunn av at verdens beste og herligste fyr bor her? På en måte ja. På en annen måte nei. Akkurat nå, så er jeg her kanskje mest på grunn av at jeg er fryktelig lykkelig med kjæresten min. Men. Om jeg tenker etter. Og ser for meg et liv i Australia uten ham… Så hadde jeg ikke villet dratt hjem ennå da heller. For det er et utrolig kult land. Stort land! Som jeg har igjen iallefall halvparten å utforske! Og jeg nekter å dra hjem før jeg har fått utforsket mer. Uavhengig om verdens herligste fyr bor her eller ei. For hva i all verden skulle jeg gjort i Norge nå? Gå tilbake til et alminnlig liv og la Australia forbli et minne? Det høres jo bare helt absurd ut. Så da er det oppklart. Og derfor er det tåpelig å lengte sånn hjem av og til. Da er det bedre å ta bort den følelsen ved å sprette en øl istedetfor. Sådeså. Men.. Jeg må innrømme.. det hadde vært godt med et par gamle venner her nede.. Eller familie. Men men. Jeg får trøste meg med at jeg kommer alltids tilbake til gamle kjedelige Norge. Også får jeg heller stjele litt familiefølelse av Scott og familien hans i mellomtiden. For det funker nemlig. Og dessuten vet jeg jo at familien ikke kommer til å glemme meg. Og til dere andre… Bestevenner, venner og.. bekjente som kanskje ikke kan karaktiriseres som venner…; ikke glem meg da!

SKÅL!

Advertisements

Et ikke sånn altfor seriøst innlegg. Litt seriøst. Men bare litt.

Posted on

Jeg tror det er gøyere å være student ved NTNU.

De har kjellerpuber. Og rebusløp. Og sånt.

Slik er det å være student ved NTNU:

Rebusløp.

Konserter.

Internasjonalt fellesskap.

Slik ser det ut etter NTNU studenter har hatt fest:

Tyder på en vellykket kveld.

Slik er det å være student ved LaTrobe:

Kjeeeedeeelig.

 

And by the way. (Yes, this is in english, because of the importantness. Or something.) If your a person with no humour. With a very slow way of speaking. Without a personal touch in your notes. And just a lot of information, text and the most important.. not a sexy voice. Dont become a lecturer. Please. I would love to come to your lectures if I didnt fall asleep in every single one of them. In advance.., thanks.

dont be lame Nick. (who is Nick? Idk)

Posted on

Yesterday was awesome. Thanks to Scott I had an awesome three course meal with some awesome people. I tried scallops (kamskjell) for the first time, and for main course I had an absolutely delicious steak with garlic butter! Yummy!

:)

Right now, Im sitting in my room. Studying for my exams. (Well.. RIGHT now Im writing on my blog.. but you catch my drift.)

Im so in love btw. Its so easy to be happy around Scott :) Just wanted you all to know. <3

A few of the people I miss.

Posted on

Karl Johan.

Hèlen.

Anders.

Charlène.

Stina.

Kenneth.

 

 

Its Wicked! W w w Wicked!

Posted on

Me and Scott had looked forward to going to Adelaide, it would be so fun and we also had a ticket for the musicalshow Wicked. Excited!

Men hva skjedde så? Joda. Vi dro til flyplassen, alt var klart og vi gledde oss veldig! Dessuten skulle vi jo møte Kara igjen :) ei Scott var på Contiki med, og som jeg møtte igjen på Oktoberfest forrige år :) alt gikk strålende etter planen (til forksjell fra de andre gangene vi har vært ute og flydd), og da vi landa stråla både sola og glade Kara mot oss :) første stopp på planen var sjokoladefabrikken! Wow! Desverre hadde de ikke omvisning idag, men vi fikk i det minste kjøpt sjokolade! For.. 48AUD! Nam! Masse god sjokolade i sekken min :) da vi satt oss i bilen igjen for å dra til Kara og pakke ut (vi skulle overnette hos henne) begynte jeg så smått og føle meg dårlig. Men hjem til Kara kom vi, vi hilste på de to søte labradorene som har vokst helt utrolig siden vi så dem sit i januar, og foreldrene hennes er fortsatt like hyggelige :) neste på planen var å dra på vinbryggeri omvisning (!!!) før vi skulle pynte oss og dra på musikal framføringa :) vi tok trikken til byen, men på dette tidspunktet tror jeg at jeg hadde både feber, gulsott og klamydia. (true story). Vi spiste lunsj i sentrum (dvs, de to andre gjorde det, jeg prøvde å overtale meg selv om at jeg ikke var syk). Scott (så herlig som han er) kjøpte likevel en salat til meg, så fikk da noe i magen :)

Vi skulle møte turbussen og resten av vinbryggeri følget utenfor, så der sto vi med et gammelt par på 80 og venta spent. Turbussen kom, så med 1 snodig ungt kjærestepar fra Adelaide(«Im just here because my gf forced me»), 6 eldre(men koselige)par fra Italia, New Zealand og rundt omkring i Australia, pluss 4 turister fra Hong Kong, rullet vi avsted. Dette var en liten minibuss, og så rebellske som vi er, satt vi såklart bakerst. Dette medførte jo at jeg ble dårligere og dårligere, men i og med at jeg retta all fokus på veien framfor oss og ikke sa et ord på hele turen (bortsett fra «seeee», «wooooow», og «I dont feel very well»)overlevde jeg. Vi dro innom 3 forskjellige vinbryggerier (som dere vinkjennere i Norge garantert har hørt om, men jeg levde for mye i min egen lille boble til å legge merke til navnene). Vi kjørte også forbi bryggeriet til Jacobs Creek (som ja, var den enesten jeg kjente igjen navnet på). Naturen var helt fantastisk, bryggeriene skikkelig romantiske, og vinen helt fantastisk god! Desverre klarte jeg ikke å nyte opplevelsen til det fulle i og med at alt jeg tenkte på var senga mi hjemme og at jeg måtte overleve dagen og kveldens store høydepunkt! Heldigvis klarte jeg å somle neg til å kjøpe med suvenirer, så det ble to flasker med godt innhold (en spicy meads som skal serveres varmt, og en sjokolade vin!! Yummie!), pluss ei krukker med hjemmelaget honning gitt :p bussturen hjem igjen var helt forferdelig, men heldigvis ble vi levert på døra, og jeg gikk rett til senga. Scott og Kara spiste middag med Karas familie mens jeg hvilte og diskuterte med meg selv hvorvidt jeg skulle dra på Wicked eller ikke. Scott kom opp etterhvert og sammen fant vi ut at det hadde jo vært dumt om jeg først hadde bilett, Neville fikk sett det. Jeg tok to smertestillende og et eller annet Karas far ga meg, tok på meg to jakker og fylte på vannflaska. Vi ble kjørt ned til showet, mem da vi skulle gå ut av bilen ombestemte jeg meg. Å sitte i over 3 timer der inne var uaktuelt i den formen jeg var i! Så jeg spurte sjåføren pent om han kunne kre meg tilbake. :( så nå ligger jeg i den lånte senga og blogger km noe totalt uinteressant mens min kjære og Kara er på Wicked. Jeg ba dem kose seg og fortelle meg om det etterpå, selv om det kommer til å suge kraftig :p klokka er 9, og de kommer ikke til ake før nærmere 12. Heldigvis har jeg denne bloggen å pludre med, pluss et par bøker jeg tok med hjemmefra :) håper virkelig jeg blir bedre til imorgen!

Igår kveld bestilte forresten jeg og Scott tur til Cairns i Juli!! Utrolig spennende! Hva planen er å gjøre der oppe kan jeg fortelle om en annen gang ;) dessuten har vi bestemt oss for å spare penger til Norge tur om et år :) da blir vi hjemme i tre måneder ;) Juhuu!

Æsj, jeg får avslutte nå :p send meg en Nice tanke eller no da :) kanskje du får en tilbake :p