RSS Feed

The story of my life

Posted on

Nei. Jeg har ikke skrevet her på bloggen på en liten stund. Det har vært ganske mye og tenke på, mye som har skjedd og mye som har blitt måttet gjort.

Først av alt, må jeg bare si… at et slikt oppstyr trodde jeg virkelig jeg var ferdig med på ungdomsskolen. Jeg har veldig fint klart å unngå krangling, veldig enkelt fordi kommunikasjonen har vært tilstede. Har en liten krangel likevel oppstått, har begge parter holdt seg i skinnet, og etter en utblåsning fra begge sider har man igjen vært venner. Jeg har aldri, til dags dato mistet en venn pågrunn av en krangel. Før nå. Vel. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det å miste en venn. JEG trodde åpenbart at vi var venner, men jeg tok tydligvis feil. Enten tok jeg feil, eller så er denne personen helt sinnsyk. Beklager om det måtte fornærme noen, men det er sannheten. Dag 1 var jeg og vedkommende ute og spiste middag sammen. Vi snakket, lo og koste oss. Ingen tegn til problemer. Neste dag får jeg sjokk, da jeg ser en viss oppdatering på en status på internett. Vedkommende hadde tydligvis over natta (??) bestemt seg for å hate både meg, hjemlandet mitt og kjæresten min, og vi var åpenbart ikke venner lengre. Jeg fikk ogsa en fin liten melding tikkende inn på mobilen min, hvor diverse ting ble påstatt. Jeg svarte ved å sende en mail tilbake, og har etter dette ikke hørt eller sett noe til vedkommende. Til tross for at vi bor under samme tak, og sover med kun en vegg imellom oss.

Dette har vært ganske vanskelig for meg å takle. Jeg er ikke vant til slikt. Jeg skal ikke gå i nærmere detaljer her, men at noen kan være så patetisk i en alder av 22 ar, fatter jeg ikke. Joda, jeg hadde hørt rykter om problemer før jeg fikk den meldingen på mobilen, men jeg hadde aldri hørt noe selv, og det var en av grunnene til at jeg inviterte vedkommende ut på middag den kvelden. Jeg tenkte at dersom det var noe h*n ville ta opp, kunne jeg godt legge omgivelsene til rette, ved å sørge for at vi var for oss selv en kveld. Da h*n ikke tok opp noe som helst, prøvde jeg forsiktig og ta det opp mens vi satt og spiste, men det ble raskt avvist, ledd bort og et annet tema ble snakket om istedetfor. Hva jeg har gjort galt er under min begripningsevne, men en ting er sikkert. Ingen har noensinne såret meg værre en hva denne personen har klart. Gratulerer.

Nei, jeg føler meg ikke sterk når jeg sier at jeg aldri har blitt såret på denne måten for, men det er også sannheten, så får folk tenke hva pokker dem vil.

Advertisements

About patsyblogg

Takk for at du leser bloggen min, du fremmede fugl! Eller kanskje er du ikke saa fremmed likevel. Uansett, legg igjen en kommentar da :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: