RSS Feed

Takk for pannekaker Karl Johan

Noen ganger. Møter man noen man absolutt ikke hadde regna med å møte på. Og noen ganger. Skjer ting man ikke hadde regna med skulle skje. Denne sommeren har vært full av slike opplevelser. Jeg tror. Jeg tror kanskje det er fordi jeg har begynt å si ja. Istedetfor å si kanskje eller enda værre, nei. Pågrunn av dette. Har jeg  møtt utrolig mange flotte mennesker denne sommeren. Ikke bare det. Enkelte har også vist seg å bli gode venner. Ganske herlig igrunn. Jeg vet det. Og som kjære TJ pleier å si: «digger’e». Jeg har også opplevd en hel del! Jeg har vært statist i en film. Jeg har lært meg å drikke Calimocho. Jeg har vært frivellig på 2 festivaler. Jeg har hatt herlige dager i Sykkylven. Jeg har havna både en gang og to ganger på nachspill hvor det kun var ukjente fjes. Begge nachspillene endte opp med en god historie. To forskjellige vel og merke. Det første nachspillet var det nachspillet hvor jeg mer eller mindre ble dyttet inn i en taxi med ukjente mennesker hvor ingen kjente hverandre. Vi havnet på Moholt på sommerens feteste nachspill med drikkeleker til sent neste morgen. Arrangørene, om jeg kan være så upersonlig å kalle dem det, har jeg møtt igjen flere ganger. Vi har fått minst et dusin fester bak oss, og jeg kommer virkelig til å savne dem når de forlater Trondheim etterhvert. Det andre nachspillet var med en gjeng Orkdalinger. For en gjeng med Orkdalinger. Det må ha vært kremen av kremen. Utrolig mye morsomt å se på, og jeg er sikker på at et enkelte naboer fikk noe morsomt å se på også.

Vel, nå har jeg på nytt fått et slikt valg. Skal jeg si ja. Eller skal jeg si nei. Jeg vet ikke. Jeg vil gjerne si ja, men dette er ikke et hvilket som helst spørsmål hvor man kan gi et svar iløpet av få sekunder. Ikke minutter heller. Dager…, kanskje. Helst uker. Men så god tid har jeg ikke. Jeg har en måned på meg, og dersom jeg velger å si ja, er det et par ting som må ordnes først. I tillegg vet jeg om et par som ikke blir så fornøyd dersom jeg sier ja. (Hey, Stina, du er en av dem!) Men for all del, det er ikke dem det handler om. Ikke la meg påvirke. Bah, er ikke så lett. (Hey, Stina, slapp av, du er ikke the main reason, jeg bare skrev det for å avlede litt oppmerksomhet. Smart, jeg vet.)

Over til noe helt annet. Monika Tufte, du er ei, unnskyld uttrykket, kjærring! Skjønner ikke hva du gjør i styret i et borettslag? Det er så utrolig smålig oppførsel. Et maleri.. som ei gammel dame er utrolig glad i…, og dere gir blanke faen? Hva i alle dager er grunnen til dette? Har dere i det hele tatt en god grunn? Skam dere! Jeg blir fryktelig provosert! Ååååh!

Litt bilder fra turen til og fra Sykkylven, også smiler vi igjen. :)

Advertisements

About patsyblogg

Takk for at du leser bloggen min, du fremmede fugl! Eller kanskje er du ikke saa fremmed likevel. Uansett, legg igjen en kommentar da :)

One response »

  1. Takk for heder og omtale!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: