RSS Feed

Det går helt fint det

Posted on

10 mai. Over halveis i russefeiringa. Jeg er dødsliten. Vi tar helt av. Hele tiden. Klasse 3PB4A er sykt bra.

Idag derimot. Var jeg ikke så veldig gira på å dra ut. Men. Så prata jeg med Daniel. Daniel var overenergisk. Og veldig gira. Så jeg ble litt smitta. Rett og slett. Liksom. Så derfor inviterte jeg hele gjengen hjem her. Hos meg og Torstein. Vi lagde oss mat. Fantastiske hamburgere. Etter et par timer dalte lysten til å dra ut. Jeg ville ikke lenger. Alt jeg ville var å være hjemme i sofaen. På facebook. Såklart. Ikke en kveld uten facebook. (Hva gjorde jeg før facebook ble til? Jeg aner ikke.) Etter en stund drar dritagjengen videre. De skulle videre på fest. Til Elise. Jeg ble igjen hjemme. Så fram til en rolig kveld. Hvor jeg faktisk hadde planlagt å rydde rommet mitt. Ble det slik? Nånei.

For noen ganger nemlig. Har man sykt gode venner. Sykt gode venner som kidnapper deg. Ja. Kidnapper deg. Virkelig K.I.D.N.A.P.P.E.R. deg. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg sitter i sofaen. Laptopen i fanget. Rundt meg sitter Dag, Henning og Johan. (De der søte jeg bor med). Plutselig står Magnus i stua. Gode herlige Magnus. Eller. Er han egentlig så god og herlig. Jeg vet ikke. Bedøm selv. Magnus kom for å hente dritagjengen som stakk like før. Jeg reiser meg og gir han en klem. Også forklarer jeg at de har allerede dratt. Og at jeg ikke vil ut. Det kjære Magnus da gjør. Er å overse det jeg sier totalt. (Spør pent søtingene jeg bor med, om de har noe imot at jeg drar ut, noe de ikke har. (HEY! Stopp en halv. Jeg hadde ikke hata dere om dere hadde sagt at dere ville tilbringe en koselig kveld med meg, så vær så snill, ikke ta henne med. Men okey gutter. Den skal huskes.)) Deretter. Puffer Magnus meg ut i gangen, løfter meg opp, og bærer meg ut til bila. I bila sitter min andre gode og herlige venn, Frank. Frank åpner bakdøra. Magnus putter meg inn. Døra låses, og Frank holder meg mer eller mindre fast. Også kjørte dem. Ikke stoppa de før vi var framme hos Elise heller. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Men hallo. Umulig å bli sint på to gutter som Magnus og Frank. Iallefall når de oppfører seg sånn. Tullinger.

Så. Frank og Magnus. Dere er to store tullinger. Jeg kan bli utrolig irritert på dere av og til. Dere kan virkelig være noen idioter. Men likevel. Jeg digger dere. Dere er råbra. Og det kommer jeg fortsatt til å synes om 2 år. Om 5 år. Om 15 år. Om 30 år. You get the point. Venner for livet. Jeg. Jeg er glad i dere.(Og kvelden ble da egentlig ganske morsom. Jeg tok det rolig. Gikk hjem litt over midnatt. Men likevel ganske fornøyd. Så takk. Takk takk.)

Meg og Frank

Meg og Magnus

Advertisements

About patsyblogg

Takk for at du leser bloggen min, du fremmede fugl! Eller kanskje er du ikke saa fremmed likevel. Uansett, legg igjen en kommentar da :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: