RSS Feed

Monthly Archives: mai 2010

cant go a minute whitout your love

Posted on

Helt siden jeg var liten har Eurovision, eller Grand Prix som vi så fint kaller det her i Norge, vært noe man bare må følge med på. En kveld i året. Foran TV’n og da er det bare å følge med altså. Gjerne skal man være litt flere. Så kan man diskutere poengsum. Ja for såklart. Man må jo skrive ned poengsum for hvert land. Som oftest starter man ganske snilt. Også blir det strengere og strengere krav etterhvert. Det er litt teit kjenner jeg. Men sånn er det.

(Hey! Nå skjønner jeg hvorfor karakterer på skolen kan varierer så mye enkelte ganger. Så teit! Det lønner seg altså å levere oppgaven sin sist, slik at den havner øverst i bunken, og læreren retter den først! Smart! Og det har jeg ikke funnet ut før nå? Etter mange år på skolebenken, så finner jeg det ut 2 uker før skolen slutter. 2 uker før jeg aldri mer skal ha den type karaktersetting og prøver. Smart. Smart.)

Igår var jeg hos Kenneth og Therese på Grand Prix vors. Det var veldig koselig, og vi var sikkert rundt 20 mennesker i en halvsirkel foran TV’n. Høylytt diskutering og mange meninger. Jeg hadde mine favoritter. Og såklart, jeg heia jo på Norge også, men aller helst hadde jeg sett at Frankrike eller Tyrkia hadde vunnet. Men for all del, Tyskland var kjempebra, de fortjente det.

Min favoritt av alle favoritter er likevel Lithauen, men de kom ikke med videre til finalen en gang. Skjønner ikke hvorfor.


Lithauen


Frankrike


Tyrkia


Israel


Norge


Tyskland

Advertisements

Kanskje det rett og slett er overskriften på innlegget?

Posted on

Lese til eksamen. Fesebilbeksamen. Fesebilbok. Fesebok. Fasebok. Facebook. Tror det er mange som sliter med den der gitt. Dag blant annet. (Hei Dag.) Og Stina. (Hei Stina.) Og ganske sikkert et par til.

Akkurat nå. I dette øyeblikk. På minuttet. Sitter Dag på en stol på lesesalen på Gløshaugen. En svart stol. Inn døra og opp trappa til venstre. Tredje etage. Eller var det fjerde. Det husker jeg ikke. Mest sannsynlig sitter han på en rad midt i rommet. Ved et slitent trebord. Litt nærmere vinduene enn døra. Noen har sikkert tegna på bordet også. Ei sol. Og under sola har noen sikkert satt inn en intern IKT spøk. I&IKT. Det er det Dag studerer. I&IKT. Det har noe med data å gjøre. Men jeg vet ikke helt hva. Det er sikkert spennende. Også sitter det sikkert noen vedsiden av ham. Men jeg vet ikke hvem. Det er ikke sikkert Dag kjenner dem. Men det kan hende. Jeg vet ikke. Og for å være ærlig. Så spiller det ikke så veldig stor rolle. Litt kanskje. Men ikke så mye. Det er nemlig ikke dem jeg skal skrive om. De er mer eller mindre ubetydelige. Nå. Er det Dag det handler om. (Hei igjen Dag.)

Dag ser ut av vinduet. Ned på de fargerike trehusene nedenfor universitetet. En bjeffende hund står i bånd i en hage. Et par barn leker gjemsel mellom husene. Noen åpner et vindu i det grønne huset. Han ser ikke hvem. Eller hva for den saks skyld. Alt han så var ei hånd som hurtig og rutinert åpnet vinduet. Dag hviler øynene på blomsterpotta som står i den samme vinduskarmen. Han lar tankene flyte. Han tenker på sol og sommer på Nøtterøy. På herlige late dager i solsteken. Med kamerater og lettkledde venninner. En kasse øl, flip flops, grønt gress og blått hav, biesus og en båt ved vannet. I fjor sommer hadde de dratt på båttur nesten hver dag. Han så fram til å gjøre det samme denne sommeren. Sjokolade! Dag fikk plutselig lyst på sjokolade. Han må på butikken. Noen bak ham mister en bok på gulvet. Dag skvetter til. Nei. Hva var det han tenkte på? Ikke butikken ennå. Studere litt først. Så. Butikken etterpå. Ja. Det hørtes ut som en plan. Kaffe kanskje? Nei, han er tom for pulverkaffe. Da får det vente det også. Han ser ned i boka og lar øynene gli over ordene. Lese nå. Være flink. Han holder konsentrasjonen en times tid. Helt til noen kommer inn døra. Han ser opp og møter det søkende blikket til vedkommende. De kjenner ikke hverandre, men Dag vet godt hvem det er. De har nemlig felles venner. På facebook. Facebook! Dag mister konstentrasjonen. Han åpner ei ny nettside og taster inn. Sånn. Facebook. Statusupdates. Hmm.. Masse nytt å lese om her. Kristian sitter også og leser til eksamen. Jasså. Marianne vil ha sol. Jøss. Dag er enig. «Liker». Patricia drikker kaffe og pleier bakrusen fra igår. Typisk. Kaffe! Dag vil også ha kaffe! Og sjokolade! Som i nå! Han klapper sammen laptopen, smeller igjen bøkene, skyver stolen bakover og reiser seg. Han løper ned trappene, snubler nesten i sine egne føtter og legger ikke merke til alle de rare blikkene han får. Han er utendørs nå. Det er litt kjølig. Vinduet i det grønne huset er ikke lengre åpent. Barna leker ikke lengre gjemsel. Hunden er ikke lengre å se. Han fortsetter. Måååå haaa kaffe og sjokolade! Han kan ikke vente lengre! Abstinensene slår imot ham som harde piskeslag. Det begynner å regne. Det stopper ham ikke. Han løper faktisk fortere nå. Nesten ved butikken. Løper. Løper. Løper. Der. Han stopper opp, puster rolig et par ganger. Også går han inn. Han går bestemt. Han vet hvor han skal. Til sjokoladehylla. På veien griper han med seg et glass pulverkaffe. Venstre. Høyre. Høyre. Venstre. Der. Troika. Dag får vann i munnen. Han kan allerede kjenne den deilige smaken av gele, marsipan og sjokolade. Han går mot kassa og venter på å få betale. NEI! Det kan ikke være sant! Hva? Hvor? Hvor er? Hvor er pengboka? Dag gir fra seg et lite iik før han innser fakta. Lommeboka ligger igjen på Gløshaugen. Dag detter sammen på gulvet og hulker høylytt. For en tragedie. Han går slukøret hjem til seg selv og gir beng i både kaffe, sjokolade og eksamenslesning.

Moralen med dette er: Ha alltid med deg nok sjokolade og kaffe når du skal lese til eksamen. Ingen sjokolade og ingen kaffe gjør deg umotivert. Det er med andre ord en stor nødvendighet. Du kan også gjøre som Stina. Kjøpe masse sjokolade, men ikke spis det før etter du er ferdig. Som en belønning. Stina er ganske smart.

Troikatime

7 gode ting, og 3 dårlige

Posted on

10 Facts about life right now.

1. Jeg har vært i en veldig fin konfirmasjon. Martin, mitt nest største tantebarn ble konfirmert lørdag 15. mai i Kolstad kirke. Jeg synes tida går så altfor fort. Jeg husker den gangen da han ble født. Så liten. Så veldig bollerund.  Og så veldig veldig god. Veldig god er han forsåvidt ennå. Martin er en mester på å gi klemmer nemlig. Utrolig glad i han!

2. Igår ble jeg henta av Maria. Vi dro til Tiller, for på Tiller var det Drive-in-kino! Ganske fantastisk, og utrolig morsomt! Også var det godt å se Maria igjen, vi spiste godis, drakk brus, så på Grease og gjorde dancemovements i bila. Herlig! Etter filmen cruisa vi i centrum et par ganger, for Maria er nemlig gammel Trondheimsråner. Det var morsomt, og minte meg om den tida jeg hang med Granada-rånerne. (Hehe.., good times, good times)

3. Maria ja. Maria er nemlig kommet til Trondheim igjen. Etter litt for mange år borte. Det samme gjelder Stina. Så denne sommeren har startet ganske bra vil jeg påstå. Stina og Maria, velkommen hjem! Vi skal rocke T-town!

4. Det er sol, og gradestokken viser pinadø 18 grader. Det er mer enn bare herlig. Det er fantastisk, og får meg til å smile.

5. Jeg er syk. Såklart er jeg syk. Jeg må jo være syk når det er sol og godvær utendørs.

6. Dersom jeg ønsker meg litt øyesnadder, er det bare å ta turen innom kjøkkenet. I bakgården finner man nemlig tre halvnakne gutter som spiller volleyball. Uh yea.

7. Torstein er veldig snill. Jeg digger Torstein. Tusen takk for eggerøre! Det var godt, og jeg hadde neppe orka og lage meg mat selv. Du er toppende toppers!

8. Særæmne. Jeg få ferdig særæme. Jeg er syk, og det er sol ute. To grunner til hvorfor dette er vanskelig.

9. Jeg hadde fra tirsdag til fredag besøk av franske Nicolas. En 29 åring på reise rundt omkring. En couchsurfer. Han er veldig veldig grei, hyggelig og omgjengelig, jeg er utrolig glad for at jeg lot ham få bli! Dessuten. Kommer han tilbake ikveld for å bli til tirsdag! Hurra for det!

10. Charlène, Cyril, Matthieu og Pablo. Mine søtinger fra 2.etage. Reiser snart hjem. Deres år som utveklsingsstudenter i Trondheim er snart over, og de drar hjemover igjen. Jeg vil ikke at de skal forlate meg… Kommer til å savne dem.. Bare tanken på at de snart reiser hjemover får meg til å måtte tørke en tåre. Seriøst. :(

Det går helt fint det

Posted on

10 mai. Over halveis i russefeiringa. Jeg er dødsliten. Vi tar helt av. Hele tiden. Klasse 3PB4A er sykt bra.

Idag derimot. Var jeg ikke så veldig gira på å dra ut. Men. Så prata jeg med Daniel. Daniel var overenergisk. Og veldig gira. Så jeg ble litt smitta. Rett og slett. Liksom. Så derfor inviterte jeg hele gjengen hjem her. Hos meg og Torstein. Vi lagde oss mat. Fantastiske hamburgere. Etter et par timer dalte lysten til å dra ut. Jeg ville ikke lenger. Alt jeg ville var å være hjemme i sofaen. På facebook. Såklart. Ikke en kveld uten facebook. (Hva gjorde jeg før facebook ble til? Jeg aner ikke.) Etter en stund drar dritagjengen videre. De skulle videre på fest. Til Elise. Jeg ble igjen hjemme. Så fram til en rolig kveld. Hvor jeg faktisk hadde planlagt å rydde rommet mitt. Ble det slik? Nånei.

For noen ganger nemlig. Har man sykt gode venner. Sykt gode venner som kidnapper deg. Ja. Kidnapper deg. Virkelig K.I.D.N.A.P.P.E.R. deg. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg sitter i sofaen. Laptopen i fanget. Rundt meg sitter Dag, Henning og Johan. (De der søte jeg bor med). Plutselig står Magnus i stua. Gode herlige Magnus. Eller. Er han egentlig så god og herlig. Jeg vet ikke. Bedøm selv. Magnus kom for å hente dritagjengen som stakk like før. Jeg reiser meg og gir han en klem. Også forklarer jeg at de har allerede dratt. Og at jeg ikke vil ut. Det kjære Magnus da gjør. Er å overse det jeg sier totalt. (Spør pent søtingene jeg bor med, om de har noe imot at jeg drar ut, noe de ikke har. (HEY! Stopp en halv. Jeg hadde ikke hata dere om dere hadde sagt at dere ville tilbringe en koselig kveld med meg, så vær så snill, ikke ta henne med. Men okey gutter. Den skal huskes.)) Deretter. Puffer Magnus meg ut i gangen, løfter meg opp, og bærer meg ut til bila. I bila sitter min andre gode og herlige venn, Frank. Frank åpner bakdøra. Magnus putter meg inn. Døra låses, og Frank holder meg mer eller mindre fast. Også kjørte dem. Ikke stoppa de før vi var framme hos Elise heller. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Men hallo. Umulig å bli sint på to gutter som Magnus og Frank. Iallefall når de oppfører seg sånn. Tullinger.

Så. Frank og Magnus. Dere er to store tullinger. Jeg kan bli utrolig irritert på dere av og til. Dere kan virkelig være noen idioter. Men likevel. Jeg digger dere. Dere er råbra. Og det kommer jeg fortsatt til å synes om 2 år. Om 5 år. Om 15 år. Om 30 år. You get the point. Venner for livet. Jeg. Jeg er glad i dere.(Og kvelden ble da egentlig ganske morsom. Jeg tok det rolig. Gikk hjem litt over midnatt. Men likevel ganske fornøyd. Så takk. Takk takk.)

Meg og Frank

Meg og Magnus

Free sheep

Posted on

Trondheim oppfører seg teit. Iløpet av en dag, har vi hatt 8 årstider. (Ja, for tenk… Jeg sa 8 ja). Akkurat nå er det sol. Hurra for det, men det varer neppe særlig lenge. Da jeg våkna imorrest var det snøstorm. Men det går greit, det gjør meg ikke så veldig mye igrunn. Kjipt er det. Men ikke så kjipt at jeg gidder å furte så altfor mye. Et lite sukk om morran holder. Pluss litt sutring nå. Men se, nå er jeg ferdig!

Å være russ. Å være russ igjen, det er ikke helt som det var i 2006. Men det hadde jeg da ikke forventa heller. Den gang var jeg ung. Ung, sprek, og bekymringsløs. (hah..) Men neida, det er gøy! På torsdag startet vi feiringa 14.00. Da satt vi i Korsvika med svartrussen, og kosa oss. Var faktisk ganske deilig. Venner, ukjente, musikk og russekort! Jeg og Arve lagde istand bål til og med. Men akkurat i det vi hadde fått fyr på det, skulle vi videre. Typisk.

Russ 2010