RSS Feed

Monthly Archives: mars 2010

«Påskelæll» – Sitat: Random facebookbruker.

Posted on

To storyer å fortelle. Den ene først. Den andre etterpå.

1)
Det hele starta vel med at jeg påpekte at grunnen til at mine kjære guttebasser ikke er nevnt i bloggen på ei stund, er fordi ingen har utmerket seg noe særlig i det siste. Altså. De har alle vært seg selv, vært like koselige som vanlig. Vært like morsomme som vanlig. Og vært like søte og kjekke og hotte og uimotståelige som vanlig. Men. Det er jo begrenset hvor ofte jeg kan gjenta det i bloggen liksom. Iallefall. Det startet med det. Så vet jeg ikke helt hva som skjedde. Men plutselig hadde jeg på en finurlig måte greid å utfordre Dag Morten til å la være å prate med meg over så lang tid som mulig. Jeg hadde ingen tro på at han kom til å klare seg lengre enn ut dagen igår. Men joda. Han går fortsatt forbi meg uten å si et ord. Selv om jeg gjør alt for å få en bit av hans verdifulle oppmerksomhet. Jeg er trist. Hva om han greier seg ut hele denne dagen også? Det betyr. At han drar til Nøtterøy for påska uten å si hadet til meg. Hrmpf. Men. I og med at jeg skriver dette blogginnlegget, så bør jo hele utfordringa kanselleres. For grunnen til det hele starta jo med at ingen hadde blitt nevnt! Vel, bare sånn for ordens skyld, så kan jeg igjen nevne det… At Dag Morten er råkul (og jeg håper han velger å avlyse hele «ikke-snakke-med-Patsy-utfordinga», og JA kjære Dagis, isåfall kan du anse slaget for vunnet), Henning er nyklipt (han ble helt ultra-awesome-handsome), Johan har nå netopp dratt nordover til Harstad for påska (og jeg fikk denne ukas beste klem ever før han dro!), Johannes har tatt seg en liten tur til India for et par uker (og jeg er ikke sjalu i det hele tatt, u go boy!) og Torstein. Så kul som han er. Så blir han hjemme i Klæbuveien sammen med meg! Det fortjener han max credz for. Så. Dagis, hut deg ut fra rommet ditt, smil ditt vakre smil, og si med din pene stemme: «Halla Patsy!» That would make my day.

2)
Idag. Da jeg var på veg hjem fra skolen. (Ja, jeg gikk! Credz til meg.) Iallefall. På vei bortover Gamle Bakklandet, fikk jeg øye på en flokk måker. De hadde samla seg i en flokk på den eneste grønne flekken (i den grad flekken kan kalles grønn, mosegul er kanskje mer beskrivende) på mils omkrets. Der sto de i ring og flaksa litt med vingene før de sammen i et stort kor utbrøt: «EEEEEW EEEEEEEW EEEEW» (Ja, nå vet jeg ikke helt hvordan en måkelyd skal beskrives, men i mine ører hørtes det ganske tydelig ut som eeeew.» I det måkene startet gnålet sitt, ble jeg først litt paff, skvatt litt til og stansa opp et lite sekund. Det første jeg tenkte var: «Jada! Nok et vårtegn det her! Nå kan det umulig være lenge igjen!» Men så. Så ble jeg klar over hva som egentlig foregikk. Jeg sank ned på kne i snøen, så lavt jeg bare kunne, jeg nærmest la meg langflat ned på bakken… før jeg hvisket til meg selv mens jeg holdt meg for ørene: «Æsj, teite måker! Hadde jeg ikke vist bedre, hadde jeg trodd dem var tilbakestående hele gjengen!»

Advertisements

Viking fairy ninja princess request the spring!

Posted on

Ok. Nå er jeg klar. Den kan komme nå. Jeg har gjort alt klart. Pakka bort det som ikke trengs lengre, og funnet frem lettere eksemplarer. Da jeg satt på flyet hjem fra Praha for et par uker siden…, da kjente jeg det. Da kjente jeg at jeg forventa vår når jeg kom hjem. Jeg forventa at snøen skulle være borte, at gresset var synlig og at solen steika i nakken. Mine forventninger ble ikke innfridd. De ble heller senka kraftig ned i grusen. Og trampa på. Hardt. For her har det ikke vært mye til vår. Snøen har lavet ned til alle døgnets tider, og jeg… Så dum som jeg er.. Jeg har nektet å innse det. At superundertøytiden ennå ikke var helt over. Men idag. Idag har solen atter igjen skint over Trønderheimen. Et nytt håp er derfor tent. Kanskje snøen gir slipp nå? Kanskje fuglene kommer tilbake nå? Kanskje SOLEN ER KOMMET FOR Å BLI ET PAR UKER? HÆ?? HVA SIER DU TIL DET SOL? HAR DU TENKT Å FORLATE OSS IGJEN KANSKJE?

… Kanskje. Kanskje er våren på vei. Blåklokker og fulgekvitter og svaner i Nidelva og grønt gress og sol som varmer i nakken og solbriller og rengjøringsbiler og t-skjorter og syklister og kjærlighet i lufta og utepils og rask som blir synlig når snøen smelter… Ah, kjære vår. Kom tilbake. Gjerne imorgen.

Sånn bortsett fra det. Så har jeg hengt på chatroulette.com i det siste. Der møter man mange perverse mennesker. Men er man tålmodig. Så møter man også mange fete og tøffe mennesker man faktisk kan føre en samtale med. Det er gøy. En gang møtte jeg en som skrev dikt. Stakkars fyr. Tragikomisk.

I worship women dearly for their power charm and grace
but life saw fit to curse me with a less-than-handsome face.

It’s not like I’m disabled, I’m not a gimp or mute.
But never in my life has someone told me I was cute.

I see so many hot girls, and thus more resent my fate
for none of them would e’er consent to go out on a date.

My only hope is chatroulette, a random like the rest
Cute girl would you forgive me if I made a rude request?

– Stranger XXX.

Drawer: Scottie. :)

Norge VS. Australia. – Drømmer VS. Planer.

Posted on

Planer. Jeg har så mange planer. Drømmer. Det kan av og til være vanskelig å skille mellom planer og drømmer. Men uansett, så er det ganske viktig. Å ha planer mener jeg. Og drømmer. Noe å strekke seg etter.

Jeg har vingla ganske fram og tilbake på hva jeg skal gjøre etter dette skoleåret. Nå tror jeg at jeg har blitt enig med meg selv. Jeg dropper forkurs for sivil ingeniør. Jeg dropper lærerutdanning. Jeg dropper nordisk. Jeg dropper alt som har med studier å gjøre. Iallefall et halvt år. Hva skal jeg gjøre da? Joda. Jeg tenkte først. At jeg skulle dra som frivellig til Sør-Afrika. Der kunne jeg velge å jobbe med enten barn eller ville dyr. Det hadde virkelig vært noe. Men det var ikke det jeg endte på tilslutt. Nå er nemlig planen at jeg finner meg en jobb til høsten. Så jobber jeg. Og sparer penger. Og i romjula. Da. Da stikker jeg til Australia. Australia! For å feire nyttår der nede. Tenk deg. Reise fra snø, vintervær, kulde og mørke til sommer, grønt gress, grilling, sol, bading og… musikkfestival! (!!!!) Planen er å delta på en tredagers musikkfestival, før vi avslutter det hele med å gå inn i et nytt år. 2011. Det blir stas! Deretter har jeg en hel måned på meg før jeg begynner å studere på universitetet i Wollongong. Den måneden skal bli brukt til å reise litt rundt. Bli kjent og finne meg et sted å bo på. Wollongong er en liten kystby som ligger kun en time unna Sydney. Skolen jeg kommer til å gå på ligger like ved stranda, og vil jeg inn til storbyen, er det bare å stikke til Sydney. Herlig. Hvilket studie jeg kommer til å velge er litt uklart ennå. Turisme er et alternativ.

Om dette er en plan eller en drøm gjenstår å se. Jeg håper virkelig ikke at dette bare er en drøm.

Min flotte venninne Stina, har allerede tilbringt et halvt år der nede. Og av de historiene jeg har fått servert, har det bare vært go’historier. Virker som hun har hatt det aldeles flottende flotters. Og det akter jeg å ha også. Dessuten kommer jeg ikke til å reise alene. Jeg drar med Helene og Tine, to tøffe venninner fra klassen. Blir det en ny runde med Norway VS. Australia mon tro?

Ketil!

Blinky Bill!

«I know about a really cool place! U have a flashlight?»

Posted on

Da. Da har jeg vært på tur. Praha. En fin by. Flotte gamle hus, smale koselige gater og veldig billig øl. I like. Allerede første kveld var vi med på Bar Crawl. Betalte 400 Korunas for en hel kveld. (500 korunas tilsvarer 150 NOK) De første 90 minuttene fikk vi til og med gratis drikke. Så mye vi ville. Etter første kveld fikk vi halv pris de resterende kveldene. Så ja. Vi dro såklart tilbake hver kveld. 60 NOK for en helkveld. Ikke værst. God stemning å drikke på en BagelShop! Fantastisk. På disse kveldene møtte vi alltid nye mennsker. Fra rundt omrking overalt hele verden. Tyskland. Finland. Irland. England. Israel. Australia. Canada. USA. Mange nye venner med andre ord. Enkelte holder allerede på å planlegge Norgestur. Det er ganske fett. Dessuten lærte vi oss et nytt spill. Eller vi og vi. Gutta gjorde iallefall det. Vi jentene bare heia på. Beerpong. Dette var vist et ganske poplært spill mange andre steder i verden, så gutta fikk virkelig kjørt seg. Men de ble da ganske gode tilslutt. Congratz.

Dessuten. Kjørte vi Gokart. Vi måtte ta buss og taxi til et sted litt unna selve sentrum. Dess lengre vi kom, dess dårligere ble veien og bygningene. Men da vi kom fram, glemte vi alt vi hadde hørt om skumle menn som skjærer ut nyrene dine for å slege dem videre. Foran oss hadde vi nemlig et kjempestort gokart senter, vi var ikke sene med å hive på oss en hjelm og sette klampen i bånn. Jeg vil skryte litt av meg selv, og påstå det. At jeg kjørte bedre enn jeg hadde forventet. Jeg var faktisk ganske flink. Da vi skulle tilbake, ble ting litt værre. Vi fant ikke bussholdeplassen, sola hadde gått ned, og gærne rabieshunder bjeffa og knurret bak hvert et gjerde vi passerte. Ikke var det fortau heller. Og en periode gikk vi gjennom en liten skog, der var det spritflasker overelt. Creepy. Tilslutt trodde vi at vi hadde funnet en bussholdeplass, og stilte oss opp. Etter 10-15 minutter kom bussen. Men den kjørte forbi. Yay. Vi fortsatte å gå til vi kom til et vertshus. Der inne kunne de ikke engelsk for fem flate øre, men med litt gode sosiale antenner fra Morten fikk vi tegnet opp et kart på en liten lapp, og et lite pek om hvilken retning. Det gikk bra tilslutt. Det var skummelt, men verdt det.

En annen dag tok vi toget til Kutna Hora. En koselig liten landsby. Her hadde de også et kappel dekorert med menneskeknokler. Fra over 40.000 menneskeskjelett. Laget av en halvblind gammel munk for mange år siden. Kult. Fascinerende.

Flott tur. Flott gjeng. Jeg vil tilbake.