RSS Feed

Monthly Archives: januar 2010

Sushi sushi nam nam

Mennesker. Øl. Spenning.

Så starter det. Litt fram og tilbake. Fra røde til svarte. Fra svarte til røde. Spenninga stiger et lite hakk, men dabber fort av igjen. Mumling. Litt banning. Så igjen, fram og tilbake, tilbake og fram. Også der! MÅL! Hurrarop og klapping. Store brede glis og gledesbrøl.

Men desverre var jeg på den andre sida. Jeg satt bak gledesveggen. Jeg heia nemlig på Arsenal, og ja, det er fotball jeg snakker om.

Stillinga ble skarvelige 3-1 til Man. United, så jeg og Henning (som eneste Arsenalsupportere i gjengen) måtte gå svært så triste hjemover igjen. Men sånn egentlig var det ganske gøy likevel. Ikke ofte jeg sitter på en pub og ser på fotballkamp, men idag gjorde jeg det. Ikke så dumt.

Sushi er godt.

Advertisements

That don’t make me a bad girl

«Han har firogtjue sokke, ikkje to tå dei e par!»

Vel gjennomført instruktørkurs i Oslo. Flott gjeng! Var såvidt jeg rakk flyet hjemover, ble ropt opp over høytalerne på Gardermoen. Men det gikk akkurat. Pjoh!

I trønderheimen snør det, og det er fint. Snø er fint. Toby Keith er fint. Bra. Spotify er bra. Og Too Far Gone. Jeg spilte en del Too Far Gone i helga. Over høytalerne i kursrommet. Også lekte vi leker. Sheriff. Det var veldig bra! For jeg vant. Og Knut vant. Også lekte vi Blitz. Jeg vant ikke, men det var bra likevel. Og folka var bra. Kursholdere, hjelpere, instruktører og deltakere. Også dro jeg på besøk til Karl Johan. Det var bra. Bra kaffe! Bra kjeks! Bra printer! Joda, absolutt en bra helg!

God mandag! :-)

Arrested Development, ja, og gode venner!

Det som er så flott med å ha venner. Gode venner. Det er at man har lært seg hverandre å kjenne såpass godt. Man kjenner hverandre godt, at man merker det med en gang dersom noen har en dårlig dag. Eller en bra dag. Dersom man har en dårlig dag, skal det ofte så lite til. Før dagen ikke blir så ille likevel! De små tingene liksom. Som et smil. Eller en klem. Bare et lite blikk kan hjelpe.

Men så har du de dårlige dagene. Der du glemmer å sette pris på små ting. Du går rundt i din egen egoistiske verden, og føler et tomrom. Inni deg liksom. På en måte. Iallefall. Da har du de gode vennene igjen. Som forstår med en gang at noe plager deg. Også vet de det. At et smil hjelper ikke idag. En klem er til ingen nytte. Et blikk kan oppfattes som noe negativt. Men likevel går de ikke lei av å prøve. Prøve å muntre en opp. De fortsetter og fortsetter. Kanskje går det, kanskje går det ikke. Men uansett. De prøver, og de vil at det skal funke.

Slike venner er virkelig noe å ta vare på. Doit!

Det som trigga meg til å skrive dette innlegget var en liten episode jeg og min gode venn Kenneth hadde her forleden. En liten episode, som vi begge tok litt for seriøst, også var det igang. Jeg husker ikke helt hva vi sa til hverandre, men det virket virkelig som om vi hatet hverandre sterkt og inderlig. Jeg var et lite sekund sikker på at vi aldri kom til å prate med hverandre igjen. Men idag. På skolen. Var vi ikke sene med å beklage oss begge to. Så lo vi litt, og snakket om hvor tåpelig det var. For det var det det var. Tåpelig. Og etter noe slikt, så setter man iallefall pris på et godt vennskap. Man får en liten tankevekker liksom. Eller, jeg fikk iallefall det. Kenneth er nemlig rå. Skikkelig skikkelig . Jeg digger Kenneth.

Gamle bilder av oss, hovedsaklig Kenneth:

Og sånn helt til slutt: Takk for lånet av Zap Slider Dagis! Nå blir det serietitting på rom nr. 3!

Swing er digg!

Seriøst folket. Idag har jeg danset med verdens flinkeste sving-danser. Og det er ikke tull. Han var så flink, at jeg nesten ble litt lei meg. Hvorfor finnes det ikke flere som han? Sving er awesome!

Lalalalalala. Jeg vil smile. Så derfor smiler jeg. Nå. Hoho, dette høres sykt ironisk ut, men det er det ikke. Jeg smiler faktisk! Elskverdig!

Noe sært. Veldig sært.

Kjære dagbok. (mhm!)

Martin har flytta fra kollektivet, og det er jo trist. Men idag kom han innom. Da fikk han servert kaffe. Som egentlig var hans. Men det var koselig. Martin er koselig. Og det var da jeg kom på det. At jeg hadde jo helt glemt å takke Martin i forrige innlegg! For det var jo hans passer jeg fikk låne på tentamen, og det krever jo såklart en stor takk. Så derfor Marty: Takk for passeren! ;)

Imorges opplevde jeg no sykt. Jeg sto opp som vanlig. Klokken var 06:00. Jeg tok meg en dusj, ordna meg, spiste frokost, pakka sekken og tok på meg jakke og sko. På god vei mot skolen med andre ord. Så kommer det syke. Etter dette husker jeg ikke hva som skjedde. Det aller siste minnet jeg har…, er at jeg finner frem busspenger til bussen. Det neste minnet er at jeg våkner i senga mi. Med jakke og sko på. Klokka er 13.30. Hva som har skjedd i mellomtiden aner jeg ikke. Men jeg var iallefall ikke på skolen. Sykt. Veldig sykt. Veldig veldig sykt. Og sært.

Jeg har forresten fått lånt meg boka «The Lost Symbol» av Dan Brown, så nå blir det spennende lesning framover! Yay!

Rått.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Gossin

Wow! Jeg er så fornøyd! Hei forresten!

Mattetentamen og standpunkt i matte: 5 (som i FEM) (!!!). Fra før av har jeg fått en 5’er og en 2’er, så dette var en gledelig overaskelse! Jeg må benytte anledningen til å takke Henning for lån av gradskive, Johan for lån av kalkulator, og Dag Morten for deling av kunnskaper. Kunne ikke klart det uten dere, og det er desverre ikke tull en gang… Sjø. Læll. Kjekt å bo med mattenerds altså. (:

Også krysser jeg fingrene for kjære Maria. Jeg både håper og tror frøkna gjorde det bra på intervju. Så kommer kanskje en tilbake til T-town iallefall. Maria er nemlig savnet her.

Dersom dere har 20 minutter til overs. Se på disse videoene. De er ganske awesome. Rett og slett.


Flotte folk og bra mennesker

Posted on

Words don’t come easy.

Jeg trives. Jeg trives. Jeg trives. Trives.

Det kan av og til være kjekt å oppsummere de siste dagers hendelser  for seg selv. Sånn…, for liksom å bekrefte at man faktisk er til. Registrere. Dokumentere. U catch my drift. Up goes down. Down goes up.

Jeg har feira bursdagen til Tord. Det var morsomt. Tord har en søt mormor. Og en snill mamma. Vi havna på Familien tilslutt. Jeg liker meg godt der! Utrolig bra mennesker! Dessuten heter dørvakta Tor. Tor er svensk. Tor husker Hèlen. Hèlen husker Tor. Det gjør jeg også, men han husker ikke meg. Kjipt. Fin kveld, fine mennesker, bra avslutning!

Også har jeg møtt Hèlen for første gang i år. Det var koselig, men vi var ikke så veldig sosiale. Hèlen er fortsatt heit, hvorfor har ingen kapra henne ennå? Com’ on før det er for sent.

Også har jeg møtt Stina og Henny. Og Marius da. Henny og Marius er kjærester. Søte kærester. Stina er og søt. Søtest. Faktisk. Iallefall når hun sitter vedsiden av meg i sofaen og ler av filmen vi ser på, fordi det minner henne om meg. Eller seg selv. Eller oss begge. Eller noen andre.

Også har jeg møtt Marion. Og Anders. Og Kenneth. Men Kenneth møter jeg ofte. Typ nesten hver dag. For han går i klassen min. Marion og Anders er bra mennesker. Men for all del, det er Kenneth også. Jeg sovna på sofaen til Marion. Mest fordi jeg var trøtt, og ville føle meg uthvilt. Etterpå skulle jeg nemlig møte noen.

Forresten, så skal jeg til Praha. I februar. Med de flotteste folka.