RSS Feed

Kvelden før kvelden før kvelden

Du er fin du! Ja, du ja!

 

Julestemning.
Lukk øynene.

Se for deg et julebord. Dekket med hvite djuptallerkener. Blanke stettglass. Juleservietter. Med nisser på. Bordet er pyntet i rødt. Rød duk. Røde smånisser. Blanke stjerner. Lysene er tent. Det dufter røkelse i  huset. Ute sner det. Familien sitter rundt bordet, praten går lett. Familiens gamle klovn slår til med den årlige familievitsen. Alle humrer. Noen ler. Andre himler med øynene, men alle smiler. Midt på bordet står grøtkjelen. Sukker, kanel og smør. Saftmugga. Og såklart, marsipangrisen. Med rød sløyfe. En begynner å forsyne seg, andre følger på. Man er blitt stille nå. Spiser forsiktig, en skje om gangen. Lar grøten ligge lenge på tunga, smatter lenge på den, for å forsikre seg om at den ikke inneholder noe annet. Som for eksempel en mandel. Den årlige grøtspisinga. De årlige reglene. Den som finner mandelen med skall vinner premien. Marsipangrisen. Den som finner mandelen uten skall, tar oppvasken. Slik er det. Ikke tillat med juks. Selv om noen prøver. Ifjor hørte jeg sidemannen tygge på noe, det knaste nemlig. Ingen fant mandelen uten skall. Søkk borte. Men han nekta. Han hadde ikke spist den. Men jeg vet han lyver. Jeg kan såklart ikke si det høyt, ikke i jula. Men jeg vet. Og han vet at jeg vet. Men det er greit. Tilbake til nåtidens julegrøt. Vi henger over tallerknene. Fører skje’a sakte mot munnen, skotter forsiktig på hverandre. En smiler lurt, har han funnet noe? Flere øyne retter oppmerksomheten mot ham. Fortsatt er det stille. Ingen sier noe. Noen smatter høylytt. Yngstemann i familien er utålmodig, grøten er nesten borte. Forventningene når han tar den siste skje’en med grøt vises på lang vei. Så skuffelse. Ny porsjon. Langer innpå. Noen roper ut. «Ja!» Gleden er stor, smilet er bredt. Vi andre stopper opp. Stirrer mot vedkommende. Er mandelen med eller uten skall? Vedkommende legger fra seg skje’a og tar ut mandelen. Hvit. Den var hvit. Skuffelsen vises der også. Oppvasken neste. Vi andre fortsetter. Noen blir ferdige. Sier seg forsynt. Det ble ikke dem i år heller. Noen forsyner seg på nytt. Nå er kjelen tom. Jeg fortsetter. Har fortsatt grøt igjen. Jeg spiser sakte. Er egentlig ikke sulten, spiser kun for mandelens skyld. Tradisjonen. Nå er det kun meg og yngstemann igjen. Spenningen stiger. Hvem blir det?  Plutselig. Er det? Jeg tygger. Ja! Mandelen! Hurra! Jeg fikk den! For første gang på hvem vet hvor mange år! Yngstemann blir skuffa på nytt. Noen trøster han, sier det blir hans tur en annen gang. Mor tar opp marsipangrisen. Man smiler. Andre gratulerer meg. Endelig ble det meg! Jeg tar imot marsipangrisen og smiler bredt..

De skulle bare vist.
Jeg som ikke engang liker marsipan….

Nå kan du åpne øynene. (Også leser du det som er skrevet ovenfor).

«Stille senker natten seg
over deg, og over meg
snøen faller, alt er hvitt
se så vakkert alt er blitt!

Snart er julen her på ny,
I hver bygd og i hver by.»

God Jul søtinger!

Stemning.

Advertisements

About patsyblogg

Takk for at du leser bloggen min, du fremmede fugl! Eller kanskje er du ikke saa fremmed likevel. Uansett, legg igjen en kommentar da :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: