RSS Feed

Monthly Archives: desember 2009

Mandags – kos

Advertisements

Kvelden før kvelden før kvelden

Du er fin du! Ja, du ja!

 

Julestemning.
Lukk øynene.

Se for deg et julebord. Dekket med hvite djuptallerkener. Blanke stettglass. Juleservietter. Med nisser på. Bordet er pyntet i rødt. Rød duk. Røde smånisser. Blanke stjerner. Lysene er tent. Det dufter røkelse i  huset. Ute sner det. Familien sitter rundt bordet, praten går lett. Familiens gamle klovn slår til med den årlige familievitsen. Alle humrer. Noen ler. Andre himler med øynene, men alle smiler. Midt på bordet står grøtkjelen. Sukker, kanel og smør. Saftmugga. Og såklart, marsipangrisen. Med rød sløyfe. En begynner å forsyne seg, andre følger på. Man er blitt stille nå. Spiser forsiktig, en skje om gangen. Lar grøten ligge lenge på tunga, smatter lenge på den, for å forsikre seg om at den ikke inneholder noe annet. Som for eksempel en mandel. Den årlige grøtspisinga. De årlige reglene. Den som finner mandelen med skall vinner premien. Marsipangrisen. Den som finner mandelen uten skall, tar oppvasken. Slik er det. Ikke tillat med juks. Selv om noen prøver. Ifjor hørte jeg sidemannen tygge på noe, det knaste nemlig. Ingen fant mandelen uten skall. Søkk borte. Men han nekta. Han hadde ikke spist den. Men jeg vet han lyver. Jeg kan såklart ikke si det høyt, ikke i jula. Men jeg vet. Og han vet at jeg vet. Men det er greit. Tilbake til nåtidens julegrøt. Vi henger over tallerknene. Fører skje’a sakte mot munnen, skotter forsiktig på hverandre. En smiler lurt, har han funnet noe? Flere øyne retter oppmerksomheten mot ham. Fortsatt er det stille. Ingen sier noe. Noen smatter høylytt. Yngstemann i familien er utålmodig, grøten er nesten borte. Forventningene når han tar den siste skje’en med grøt vises på lang vei. Så skuffelse. Ny porsjon. Langer innpå. Noen roper ut. «Ja!» Gleden er stor, smilet er bredt. Vi andre stopper opp. Stirrer mot vedkommende. Er mandelen med eller uten skall? Vedkommende legger fra seg skje’a og tar ut mandelen. Hvit. Den var hvit. Skuffelsen vises der også. Oppvasken neste. Vi andre fortsetter. Noen blir ferdige. Sier seg forsynt. Det ble ikke dem i år heller. Noen forsyner seg på nytt. Nå er kjelen tom. Jeg fortsetter. Har fortsatt grøt igjen. Jeg spiser sakte. Er egentlig ikke sulten, spiser kun for mandelens skyld. Tradisjonen. Nå er det kun meg og yngstemann igjen. Spenningen stiger. Hvem blir det?  Plutselig. Er det? Jeg tygger. Ja! Mandelen! Hurra! Jeg fikk den! For første gang på hvem vet hvor mange år! Yngstemann blir skuffa på nytt. Noen trøster han, sier det blir hans tur en annen gang. Mor tar opp marsipangrisen. Man smiler. Andre gratulerer meg. Endelig ble det meg! Jeg tar imot marsipangrisen og smiler bredt..

De skulle bare vist.
Jeg som ikke engang liker marsipan….

Nå kan du åpne øynene. (Også leser du det som er skrevet ovenfor).

«Stille senker natten seg
over deg, og over meg
snøen faller, alt er hvitt
se så vakkert alt er blitt!

Snart er julen her på ny,
I hver bygd og i hver by.»

God Jul søtinger!

Stemning.

Og uten tvil, skjøt Amor med sin pil

Idag.
Idag er jeg fornøyd.

Idag er det 2 dager igjen til Painball-match.
Idag er det 6 dager igjen til jul.
Idag er det 13 dager igjen til nyttårsaften.
Idag er det 23 dager til guttene mine kommer hjem fra juleferie.

Og…
Idag har det snødd.
Idag har jeg spist masse sjokolade.
Idag har jeg fått julekort i posten.
Idag har jeg perlet på perlebrett.
Idag har jeg drukket julebrus.
Idag har jeg levert julegaver.
Idag har jeg spilt brettspill med fine mennesker.

Og…
Imorgen skal fine mennesker samles og ha det gøy.
Imorgen skal jeg handle julegaver.

Og det beste av alt:
Snart får jeg møte Stinasnupp!

-Tjolahopp!

Nøtterøy er Norges diggeste øy.

Da har det hendt en hel del siden sist gitt! Jeg har nemlig fått meg nye venner. Etter jeg flytta fra Buran, har jeg nå flyttet inn i et koselig kollektiv med 5 (Oh yes, som i: fem!) gutter. Jeg kan vel ikke klage på det, dessuten er de like flinke som meg til å rydde opp etter seg. Vel vel, er iallefall oppriktig glad for at jeg valgte å flytte hit, for det er ikke bestandig man er like heldig med kollektiv. Det har jeg rikelig med erfaring fra. Var jo en periode jeg bodde i et kollektiv med en norsk gubbe i 50-årene, samt en polsk mann i slutten av 30-årene, som stadig vekk hadde med seg lekre damer hjem, og to unge polske hasjvrak av dimensjoner. Jeg flytta ganske raskt for å si det sånn.

Men tilbake til dit jeg bor nå. Jeg lovte nemlig å lage et helt eget innlegg, kun om dem. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men kan jo nevne at en av dem er en dansk harstadværing! Slå den du. Også har vi en liten morsom sak fra Nøtterøy. Disse to skapningene utgjør en del av en artig liten trio, men de har det med å rotte seg sammen mot den tredje av dem. Nøtterøygutten som aldri er hjemme. (Men det er litt cred det og da, å sitte på skolen hele dagen, må kreve en streng selvdisiplin, og det er cred. Serr lizm.) Dessuten kan denne nøtterøygutten en del kort-trylle-triks som jeg blir veldig fascinert av. Det er kult. Som fjerdemann, har vi han far. Kollektivets gamling, fra selveste storbyen Oslo. Far har levd et par år lengre enn oss, og har derfor krav på siste ord i enhver sak som diskuteres og vurderes. Desverre har han funnet ut at han skal flytte fra oss, og det er synd. Men vi ønsker han såklart lykke til på ferden, og velkommen tilbake på besøk. Til sist har vi Askergutten. Han som gir meg vitaminer i julesokken min. Og termoser. Forsåvidt den eneste jeg visste om før jeg flytta inn, for vi dansa sving en gang. Og det tok av. Helt. (haha).

Sånn ca. hver tredje søndag arrangeres det Quiz i stua vår. Det er jeg blitt en tilhenger av allerede. Det er ganske gøy, men jeg har funnet ut at kunnskapene mine ikke helt samsvarer med den generelle almennkunnskapen rundt om i landet. Jeg vinner motsatt nemlig nesten hver gang.

Nå kunne jeg avslutta med et fancy gruppebilde, men det har jeg ikke. Det får bli en annen gang.

– Pat