RSS Feed

Random babybabling fra min splitter nye datamaskin!

Fire dager igjen. Hadde det bare vært fire dager igjen til lillegutt kommer så hadde det vært greit. Det som er kjipt er at det kan jo fortsatt være jeg må vente i over to uker! Søvn er noe jeg har glemt hva er, våkner hver halvtime av vonde hofter, og da hjelper det ikke å snu seg altså. Så er jeg heldig sover jeg 6 timer hver natt, noe som er overkommelig, men da er det snakk om 6 timer fra midnatt til 12 om dagen. Også varier energinivået mitt veldig. Enten sitter jeg og puster som en gris uten at jeg har gjort noe for å bli andpusten, eller så er jeg i full gang med baking eller vasking. Helt sant! Skjønner ikke hva som skjer, JEG baker! JEG vasker? Håper akkurat den biten blir med over etter graviditeten ;)

Vi gleder oss sånn, både Scott og jeg! Nå har det jo seg slik at Scott har vært veldig mye på jobb, siden jeg ikke har hatt mulighet til å jobbe eller har rettigheter på noen annen form for støtte, så tror det tok litt tid før han virkelig VIRKELIG skjønte at han skal bli pappa, men nå har det kicket inn for fult, og her om dagen kom han hjem med en hel pose full med ting, tang og utstyr han hadde kjøpt ;) Blant annet en slik babybok der man fyller inn sider med info og bilder. Den var superkul, vi har allerede startet å fylle inn et par sider. Morsomt :) Babysenga er klar den og, med god norsk dyne (her er babydyner veldig fy fy, de skal vist kun bruke tepper og baby soveposer) og 3 søte bamser oppi. Den første bamsen var det jeg som plukket ut, en brun bamsebamse med lyseblå pyjamas, nummer to, en helt lyseblå bamse, fikk vi av bestemora til Scott. Den tredje har vi leita lenge etter. Vi ville finne en søt ulvebamse, men har ikke funnet den perfekte verken online eller i butikken. Forrige uke da vi var på sykehuset for å besøke et vennepar av oss, som nettopp har blitt foreldre til en liten gutt, fant vi derimot den heeelt perfekte ulven i gaveshoppen! Det vil si, sånn egentlig er det en australsk hunderase, men det ligner veldig på en ulv, så vi klippet bort lappen hvor det sto det var en hund og kaller den heretter for ulv. Hurra :)

Dessuten har jeg fått meg Surface Pro datamaskin! Med ROSA keyboard! Seriøst superkul! Litt liten skjerm i forhold til en vanlig laptop, men har blitt vant til det så det er helt greit. Touchscreen og keyboard man kan ta av. Det beste må være at jeg har norsk keyboard, HURRA! Altså, har ikke de riktige knappene, men det gjør ingenting, trenger ikke dem :)

Woah, ja nei sådet. Tenker neste update blir med babybilder :D Klemklem fra Patsy

Gigantiske seigmenn!

Posted on

Sliter du med sprøyteskrekk? Får du mareritt bare ved tanken på blod? Umulig å sove natta før en legetime? Snur du hodet ditt bort, samtidig som du kniper igjen øynene idet sprøytenåla grusommelig borer seg gjennom huden? Har du prøvd alt men ingenting funker? Er du fortsatt like redd? Frykt ikke lengre kjære venn, jeg har funnet redningen! Bli gravid! Iløpet av 9 mnder vil du bli kvitt denne fryktinngytende skrekken, sprøyter vil være en del av livet ditt og plutselig tar du deg selv i å stirre ned på sprøyta som sakte men sikkert fylles med blod. Du har rett og slett overkommet frykten for sprøyter! Gratulerer! Sprøyter og blod er nå interresant! Jeg garanterer framgang! Enkelte bivirkninger kan (ganske sikkert helt garantert) forekomme, slik som en liten nyfødt baby omtrent rundt samme tidspunkt som sprøyteskrekken blir borte. I tillegg kommer alle de andre plagene man må gjennom som gravid, men man blir iallefall kvitt sprøyteskrekken! Bli gravid idag min venn!

Og ja, mens vi er inne på det, jeg misliker gravide som går gjennom en graviditet uten særlige plager. Jeg misliker dem sterkt. Så sterkt at jeg skulle ønske barndomsfrykten min var reell, slik at jeg kunne ha forhekset på dem en ekkel sydom eller to. (7år gamle meg var helt seriøst livredd for at jeg var født inn i en heksefamilie. Dette krasjet jo helt med teorien 7år gamle meg og min 7år gamle venninne hadde; alle brunøyde er hekser. blåøyde derimot, er kun gode og snille. Men det at det krasjet tenkte jeg ikke over den gangen.) (Forresten.., jeg var også livredd gigantiske seigmenn som 3/4 åring. Nei, jeg hadde ikke da, og ikke senere heller, sett en gigantisk seigmann, men jeg var overbevist om at jeg kunne høre den gigantiske seigmannen trampe opp trappetrinnene til rommet mitt for å ta meg! I de senere år har jeg funnet ut at det jeg egentlig hørte, var mine egne hjerteslag.)

Over til noe hyggeligere, jula har vært helt fantastisk! Jeg har hatt adventskalender hver dag i desember, vi har spist julegrøt med mandel i, vi har kost oss med julemarsipan, og vi har feiret jul på ekte australsk vis; i steiksola! Helt perfekt har det vært! Nyttårsaften var like fin, vi og 14 andre hadde leid to hytter 4 timer unna Melbourne, like ved stranda. Jeg storkosa meg for det meste i bassenget, jeg spilte til og med tennis! Noe jeg angret bittert på resten av dagen, da kroppen min ikke er egnet for fysisk aktivitet for øyeblikket. Heldigvis var det bare å hoppe (trø forsiktig ned trappetrinnene) i bassenget, så forsvant smertene like fort som de oppsto! (Iallefall så lenge jeg befant meg i vannet). Klokken 12 på nyttårsaften var vi alle samlet på piren ved stranda, hvor vi bevitnet et 15 minutters fyrverkerishow! Jeg hadde det supert! Håper alle der hjemme hadde en flott jul og at det nye året bringer dere masse lykke, kjærlighet og sjokolade!

(Forresten, jeg skylder på slemme storesøsken for den der seigmannfrykta!)

It’s raining babies, halleluja, it’s raining babies!

Først en liten oppdatering på formen generelt sett. Jeg er i  uke 32 allerede, og tiden går rasende fort! Tenk det, fra neste måned av (forhåpentligvis) er det ikke lengre bare Scott og meg, men en liten miniprins vi ma ta hensyn til i tillegg! Synes tiden har fløyet, og for min del kan de siste ukene fly avgårde like fort for nå begynner jeg å bli lei. Ryggen er vond, men absolutt ikke så ille som den var i vinter (ah, australsk vinter, norsk sommer), så jeg skal egentlig ikke klage på den. Bekkenet verker, føttene er hoven, magen er tung og baby elsker å sparke meg i ribbeina. Begrenset hvor mye jeg kan gå, men prøver å få til en eller annen gåtur iløpet av dagen likevel. Idag har vært en slitsom dag. Først og fremst fikk jeg ikke sovet mer enn maks 2 timer i går natt. Bekkenet var så vondt at det var umulig, ikke fikk jeg snudd på meg uten at ryggen skulle gjøre vondt heller. Så da alarmen ringte klokken kvart pa sju imorgest hadde jeg vært våken flere timer allerede. Hvorfor våkne sa tidlig? Rumpeldunk såklart. Hva ellers? En av sesongens mest intense kamper var på agendaen og jeg måtte såklart få det med meg selv om jeg ikke kan spille for tiden. Solen steika og alt var supert, desverre tapte vi, men det var absolutt en av de beste kampene jeg noensinne har sett her nede. Vi har fortsatt tilgode å vinne mot dette laget, men neste gang tar vi dem!

Deretter bar det hjemover for å gjøre istand til babyshower! Vi hadde pynta opp stua i blått, og hadde masse godis, kake og små sandwicher, samt to flasker alkoholfri vin! Vi var 11 jenter + Scott litt sånn i bakgrunnen, og dere skal tro vi fikk mye fint og nyttig! Helt overveldet over hvor mye flott vi fikk! Bilder følger!

Baby badekar og badesete.

Baby badekar og badesete.

Baby seng for nyfodte!

Baby seng for nyfødte!

Kroatia t-skjorte, hjemmelaget pyntemus, bartesmukk, smukkeklips, barnebok for voksne (Go the F*k To Sleep) og handlaget dukke fra Afrika.

Kroatia t-skjorte, hjemmelaget pyntemus, bartesmukk, smukkeklips, barnebok for voksne (Go the F*k To Sleep) og håndlaget dukke fra Afrika.

Hjemmesydd kravlematte og stor stelleveske med skiftematte inkludert.

Hjemmesydd kravlematte og stor stelleveske med skiftematte inkludert.

Avent manuellpumpe og Avent flasker for nyfodt og opp til 1 ar.

Avent manuellpumpe og Avent flasker for nyfødt og opp til 1 år.

Vatservietter, amminnlegg (engangs), krem og kurv med diverse babyprodukter.

Våtservietter, amminnlegg (engangs), krem og kurv med diverse babyprodukter.

En sommer sovepose uten armer (australsk greie, er for varmt med dyne om sommeren), batman onesie, barte onesie, shorts, bla onesie og dinosaur smekke.

En sommer sovepose uten armer (australsk greie, er for varmt med dyne om sommeren), batman onesie, barte onesie, shorts, blå onesie og dinosaur smekke.

Hadde på forhånd bedt om å ikke gå bananas med innkjøp av klær, siden vi allerede har en del for de første mndene, så synes jentene har vært helt fantastiske og funnet skikkelig bra gaver! Skal få lagt ut bilder av gavene vi har fått fra Norge etterhvert også, men det blir senere. Nå skal jeg sette meg ned i sofaen og kommer helt sikkert til å duppe av, er helt utkjørt! Fin dag iallefall, savner alle dere der hjemme!

Patsyklem fra Australia :)

(Forresten, litt av en babyboom det er der hjemme! Telte opp hvor mange jeg kjenner som venter bebis, hele 15 stykker! Her nede kjenner jeg to, ei av dem ei god venninne, så det blir stas etterhvert!)

 

 

 

 

Basilisker og andre kryp

Er det ikke typisk, når jeg endelig finner en sport jeg har både tid, penger og motivasjon til å drive med, så skjer det noe som gjør at jeg ikke kan spille på MINST ni måneder! :P Typisk! Vel, jeg kommer sterkere tilbake! Elsdtemann på laget er godt over 50, så da gjør det ingenting om jeg venter et år.

Rumpeldunk kommer jo fra Harry Potter bøkene, så det er mange som spør om vi bruker flyvende kosteskaft. Jeg har sluttet å svare, eller så forteller jeg dem sannheten før de rekker å spørre. Mindre irriterende da! (Nei, vi bruker ikke flyvende kosteskaft, er så risikabelt dersom man skulle falle av…) Men jo, kosteskaft har vi. Nå vet jeg det er veldig mange som synes det er latterlig, jeg kan fortelle deg at over halvparten av laget vårt var veldig imot å spille før de faktisk prøvde selv. Mange tror det kun er «nerds» og fans som er sykelig opphengt i Harry Potter som gidder, men det er feil. Mindre enn halvparten av laget vårt spiller fordi det kommer fra Harry Potter, resten spiller fordi det er ustoppelig gøy! (Det ER det!) Jeg kan prøve og forklare reglene kjapt…. (Bruker engelske ord, for jeg kommer ikke på hva de heter i de norske bokene)

Man har syv spillere på banen. Tre chaser’s som forsøker å score mål med en volleyball (quaffle), og en keeper. Man har ikke lov til å sparke ballen mer enn en gang, men man kan bruke hendene så mye man vil. Keeperen trenger heller ikke være i keepersonen sin, så de fleste lag bruker keeperen som en ekstra chaser, men med et par regel-unntak rundt målene. Jeg sier målene, fordi det er tre av dem på hver side. Tre rockeringer som er festet til tre påler av forskjellig høyde. Quaffle’n må altså gjennom en av disse. For å stoppe det andre laget kan man takle de andre chasern’e, men kun ved bruk av en arm. (Den andre hånden brukes til å holde fast i kosteskaftet).  Det er kun en quaffle i spill. I tillegg har hvert lag to beater’e på banen, og totalt tre bludgers (to mykere baller, noe alla de man bruker i stikkball?). Beatern’es oppgave er å kaste bludger’ne på spillerne på det andre laget. Dersom ballen treffer, må spilleren av kosteskaftet og tilbake til sitt eget mål før de kan delta i selve kampen igjen. Ballen kan treffe alle spillerne, uansett hvilken rolle de har på banen. Til slutt har vi de to seekern’e. Disse to spillerne skal prøve og fange den femte ballen før det andre laget gjør det. Denne ballen er en liten tennisball, i en gul spesiallaget sokk, som er festet med borrelås i en spesiallaget gul shorts som en upartisk spiller har på seg. Denne personen er som sagt upartisk, altså hører ikke til noe lag, og er som oftest veldig atletisk og rask. De 5-10 forste minuttene av en kamp (varierer fra turnering til turnering), har ikke seekerne lov til å forlate selve banen, mens snitchløperen løper unna for å finne et gjemmested. Det er ingen regler for hvor langt unna snitchløperen kan være, men snitchen må komme tilbake til banen etter om lag tyve minutter. I mellomtiden er de to seekern’e ute og leter. Som oftest kommer snitchløperen løpende etter femten/tyve minutter, med de to seekern’e like bak. Snitch’en trenger ingen kosteskaft og har få regler, dytte seekerne så de faller? Jepp. Stjele kosteskaftet dems, slik at de må tilbake til sine egne mål? Jepp. Sprute vann i ansiktet dems for å avlede dem, jepp! Og så videre. Alt dette gjør at snitchen ofte er vanskelig å fange, men når noen endelig har fanget den er kampen over og kampens vinner avgjøres. Hvert mål er ti poeng, snitch’en er tredve poeng.

Ja, jeg innser nå at jeg sa jeg skulle forklare reglene kjapt. Vel, det er et ganske innviklet spill! Trondheim har forresten et eget lag, sjekk dem ut! Under ser dere et par bilder fra Mudbash August 2013, hvor vi spiller mot de mektige Melbourne Manticores.

1236643_740088949350984_1506394431_n

Det gjelder aa holde fast i ballen!

De blaa er i slaget!

De blaa er i slaget!

Han her maa nok pent tilbake til maal!

Han her maa nok pent tilbake til maal!

Maal!

Maal!

Denne sporten er ikke for pingler!

Denne sporten er ikke for pingler!

Taking paa G!

Taking paa G!

Dette er nok ikke heeeelt etter reglene!

Dette er nok ikke heeeelt etter reglene!

Gjormete kaptein!

Gjormete kaptein!

Hurra, jeg fikk medalje!

Hurra, jeg fikk medalje!

Slik disser Australia ungdommen

Hvordan bli kvitt ungdomsgjenger på uønskede plasser. Her er løsningen. Australia har skjønt det.

Her, som i mange andre land, henger de kuleste av de kule, de tøffeste av de tøffe, og de mest stakkarslige av de stakkarslige rundt omkring på utvalgte steder, og skaper frykt hos oss normale mennesker. (Ja, i tillegg til helt normale ungdommer som og såklart har sine steder. De er bare mindre  synlige og mindre plagsomme.) Så, hva har Australia gjort med dette verdensproblemet spør du kanskje? Noe helt genialt svarer jeg.

På disse stedene hvor ungdom vanligvis henger, det vaere seg utenfor kjøpesentre, bussholdeplasser etc, har det blitt plassert store høytalere som spiller musikk konstant. Og ikke hvilken som helst musikk, men her snakker vi jazz, opera og pianomusikk. Joda, forste gangen jeg opplevde det selv, fant jeg det ustoppelig irriterende, men da Scott fortalte meg hvorfor, lo jeg bare høyt og lenge. Snakk om å bli disset av høyere makter da, jeg ler ennå jeg!

Hawthorn pale lager?

Jøssenamn! Her sitter jeg i Melbourne på en *helt vanlig* lørdag, men man skulle jaggu meg tro det var 17ende mai! Kombinert med nyttårsaften og grand prix finale.

AFL er Australia’s svar på fifa. Eller…, for å være ærlig vet jeg null og niks om fifa, men det er no sånn fotballgreier som enkelte er veldig opphengt i, er det ikke? Vel. AFL er australsk fotball, og idag er den store dagen der det blir bestemt hvem som blir årets seriemestere. Hawthorn eller Fremantle? The Hawks eller Freo? Stemningen er livlig, og alle er i godt humør. Enn så lenge. Hele byen feirer idag. Sammen med en stor del av resten av Australia. Melbourne er absolutt størst på sport, og det merkes. Byen er farget lilla (Freo) og gul (Hawks), og i baren jeg sitter farter bartenderne rundt så det fyker. Og klokka er ikke engang ett om dagen. Det er ikke kun her i baren det feires altså, i gatene er det liv og hver bil som kjører forbi har et fotballskjerf hengende ut vinduet for å vise hvilket lag de støtter. Det tutes og synges og drikkes og feires. Dette er stort folkens, større en bursdag og giftemål og fødsel i ett. Faktisk.., er det så stort, at selveste valgdagen ble flyttet fram to uker for å ikke krasje med dagen i dag. Altså…, fotballen bestemte når valgdagen skulle bli holdt. Fotball framfor valg? Som sagt, dette er stort.

Når disse ord er sagt, skal det og sies at selv om jeg kan se at alle andre synes dette er stas, skjønner jeg ikke helt greia. Jeg bryr meg katta for laget jeg heier på er ute for lengst. Ikke fordi de ikke er verdige, men ah gush, skal jeg gå inn på dette nå? Nei, det interesserer ingen. Kort fortalt, de blir straffet for noe som skjedde for et par år siden. Men hvem tenker vel på det idag, idag finnes kun to typer suppprtere. Enten heier du på Hawks, eller så heier du på Freo. Jeg går for det siste. Lilla er nemlig yndlingsfargen min.

The Royal Women’s Hospital

Hjelp! Jeg er så trøtt og sliten! Idag hadde jeg avtale med jordmor og lege på sykehuset, så dro med meg Scott bortover slik at vi var der klokken tre. Vi visste ikke helt hva vi kunne forvente, men fastlegen min hadde sagt at de muligens kunne utføre en «morphscan». Er usikker på hva jeg kan kalle den på norsk, men er iallefall 20-ukers ultralyd hvor de sjekker at alt med baby er slik det skal være. En slik UL kan vare bortimot 2 timer. Desverre var ikke dette noe de utførte på sykehuset, så må booke time imorgen, til neste uke en gang. Da får vi i tillegg vite kjønn! Spennende! (I tillegg må jeg ringe fastlege for øresjekk, sliter med ulldotter i ørene, plagsomt! Også må jeg ringe en annen lege i nærområdet som er kvalifisert til å ta imot og følge opp gravide. (Slik at jeg slipper å dra hele veien til sykehuset 8 ganger før januar er over). Deretter må jeg ta en telefonsamtale til sykehuset og høre om de kan ta blodprøve på lørdag, for idag rakk jeg det ikke. Og helt til slutt må jeg ringe en annen avdeling på sykehuset og bestille fysioterapi. Hvem skulle tro det var så my stress før baby i det hele tatt har tenkt tanken på å hoppe ut? Pjoh)

Men joda, siden vi dro hjemmefra litt før to, og jeg ikke var hjemme igjen før halv åtte, betydde det nesten en hel dag utenfor leiligheten! Woah! Jeg er utslitt. Nå er klokka 10 om kvelden og jeg sliter med å holde meg våken. Håper den der sagaomsuste energi»boosten» kommer snart!

Dessuten tror jeg det er en baby som poker meg i blæra sånn av og til.