Arkivert under: Uncategorized | Tags: Alan Jackson, bergen, country, fly, konsert, regn, tur, venner
“She’s gone country, look at them boots
She’s gone country, back to her roots
She’s gone country, a new kind of suit
She’s gone country, here she comes”
Da er konserten over, konserten jeg fortsatt ikke helt har innsett jeg har vært på. Konserten med Alan Jackson såklart. Jeg reiste nedover til Bergen tidlig fredagsmorgen og har tilbringt helga sammen med søte Maria. Jeg har hatt ei rimelig flott helg, det dårlige været til tross. I Bergen var det countrystemning all over! Mennesker med cowboyhatter overalt og alle var like fornøyde!Vi fant til og med en koselig plass som spilte masse Alan Jackson! Sjøboden het visst det. Selve konserten var råbra, rett og slett. Tøft å faktisk se AJ live, hadde jeg aldri trodd jeg kom til å oppleve! Logistikken var heller dårlig, alt for lite vakter, alt for lange køer og kjempe dårlig lyd inne på VIP arenaen. Greit nok at jeg skulle ut til selve konserten, men hva med alle som kjøpte VIP av for eksempel helseproblemer etc.? At de hadde planlagt å sitte inne å se på… Jaja, regnet pøste ned og alle var søkkvåte, men det var så absolutt verdt det! Dessuten var det koselig å møte så mange kjentfolk, og alltid like morsomt å bli kjent med nye mennesker også! Fredag ble avsluttet med en liten tur innom militærleiren med to gamle venner jeg ikke har sett på lenge! Selv om jeg ikke forsto halvparten av det vi ble vist rundt på, var det ganske tøft likevel.
På flyturen hjem måtte jeg via Oslo, og da er det jo slik at bagasjen automatisk skal følge med, da jeg satt på flyet fra Oslo til Trondheim, og så ned på arbeiderne som slengte opp bagasjen, kunne jeg ikke unngå å se etter min egen bag. Redselen ble dermed stor da jeg innså at jeg faktisk ikke så den! Jeg beroliget meg selv med at den sikkert hadde forsvunnet i mengden og at flymennene hadde kontroll. Kapteinen sa: “Boarding completed“, og flyet var klart til å dra. Bakkemannskapet trakk seg unna, og der kom det plutselig en liten bil kjørende i full fart, han gjorde tegn til noen på bakken, og viste frem en finger for å symbolisere at det var 1 igjen. Og jepp, bak på bilen lå nemlig min bag! Hoho, heldigvis ble den med tilslutt den også!
“Pour me somethin’ tall an’ strong,
Make it a “Hurricane” before I go insane.
It’s only half-past twelve but I don’t care.
It’s five o’clock somewhere.”
Arkivert under: Uncategorized | Tags: bergen, Blogg, country, glede, konsert, lekser
Ane er ei skikkelig herlig jente, med en minst like herlig blogg, hun kan det å sette pris på de små, men likevel så viktige tingene i livet, og det er bra! Nå har hun også lagt ut to søte hjemmelekser jeg tenkte å bryne meg på. Det er en stund siden hun la ut den første, men siden jeg ikke har sett den før nå, tar jeg begge to med en gang.
10 ting jeg gleder meg til!
- Alan Jackson konserten i Bergen neste helg!
- Å begynne på skolen igjen!
- Å tilbringe mer tid med bestekompisen, vi begynner nemlig på skole sammen!
- Høstferien, for da skal jeg få treffe Joachim’s flamme, dessuten skal jeg til Lillehammer!
- Når jeg er ferdig utdannet og kan begynne å tenke på andre ting enn skole.
- Desember, årets koseligste måned!
- Å møte igjen alle hærmenn på Vinterblotet i vinter!
- Høsten!
- Neste Too Far Gone konsert jeg skal på!
- Å jobbe med det jeg virkelig liker!
- Neste års grilling i Sykkylven!
10 grunner til at jeg er heldig
- Fordi jeg har 4 tantebarn som er helt super!
- Fordi jeg har de beste vennene!
- Fordi jeg kom inn på første valget mitt til høsten!
- Fordi jeg har kjøpt meg Lips til X-box!
- Fordi jeg har en familie som verdsetter meg!
- Fordi jeg har fått oppleve Norges hytteperle, familiehytta på Hitra!
- Fordi jeg var med i Spelet om Heilage Olav i sommer, og fikk møte Sven Nordin!
- Fordi jeg har en storsignert plakat av Too Far Gone over senga mi, som jeg våkner til hver dag!
- Fordi vi har ganske billig husleie her vi bor.
- Fordi jeg skal legge meg i nyoppredd seng etterpå!
Besøk Ane og ta hjemmeleksa du også!
Nevnte jeg forresten at jeg drar til Bergen på konsert på fredag? Gjett om jeg gleder meg, det blir helt sinnsykt rått! Alan Jackson! Til Norge! På lørdag! Hurra, jeg er i lykkerus!
Arkivert under: Uncategorized | Tags: Alan Jackson, country, konfirmant, konsert, leir, mat, Too Far Gone, venner
Hei igjen!
Igår kom jeg hjem fra en meget bra leir for 2-årskonfirmantene. Vi har hatt det så kjekt, at det ble veldig trist å forlate dem på togstasjonen fredag… Vi var på Solhaug på Åsen ved Levanger, utrolig bra folk som jobba der, og utrolig bra leirplass! Masse å finne på, aldri kjedelig verken for barn, ungdom eller voksne..! Kan blant annet nevne, hinderløype, kano, ATV-kjøring, paintball, trampoline, Fritt fall, SEGA-spill fra 1998 (!!!) og badestamp! Kjempeherlig. Vi merka også veldig godt at de som jobba der likte det de holdt på med, var alltid tilstede dersom det var noe, humørfylte og omgjengelige. Jeg skal heldigvis tilbake dit om en 2-ukers tid for å være med sommerleir for de siste konfirmantene!
Kjempegjeng! <3
Idag har jeg og Thomas vært på kinaresturant med Thomas sin mamma og hans søster, Line. Koselig og veldig god mat! Kan nevne mango kylling, lam, røkt biff og fritert scampi. Enkelte ting ble litt for sterkt for meg, da jeg trodde jeg skulle krepere av en saus…, men veldig godt og hyggelige servitører. Slik skulle alle servitører vært!
Jeg og Maria skal forresten på konsert i sommer! Jeg gleder meg veldig masse! Artisten er Alan Jackson, en veldig kjent country-artist fra USA. Første gangen han kommer til Europa, også kommer han til Bergen! Fantastisk! Det er faktisk så utrolig at jeg skal dit, at det ikke har gått opp for meg ennå! Alan Jackson liksom! WOW!
Og ikke nok med det, men Too Far Gone, kommer ut med ny plate den 25 mai! “Med Sola I Ryggen” heter den, gleder meg masse til jeg fingra i den! Anbefaler alle dere andre til å kjøpe den også…! Hehe…
Blogges! – Patsy
Hei igjen dere!
Det er mars. Det er vår! Det er herlig! Uansett.., sommeren nærmer seg med stormskritt og det er snart festivaltid, og jeg har ikke bestemt meg for årets festival ennå! Nesten litt krise, for det begynner snart å bli utsolgt! Og jeg må jo på festival, ingen sommer uten. Jeg kan altså velge mellom:
- Sommerfestivalen i Selbu
Hit drar jeg gjerne med mange venner, og jeg møter flere venner på festivalområdet. Har vært der to ganger før, og det er ordentlig morsomt! Joda, kanskje litt harry, men jeg elsker harry! Norges største fest!
- Storåsfestivalen
Tror ikke det er så mange som skal hit, men noen er det alltids, dessuten møter jeg jo mange andre mennesker som også er der! Magisk stemning og mye som skjer!
- Trænafestivalen
Aldri vært der før, men har lenge hatt lyst. Har hørt mye bra om denne festivalen, og møter sikkert på gammelt kjentfolk fra Nordland dersom jeg drar oppover. Hvem jeg får med meg herfra er uvist, men noen må man vel klare å lure med seg? Spesiell festival ytterst i havgapet! Utrolig vakkert!
- Sweden Rock Festival
Har heller ikke vært her før, men mye rå musikk! Ikke så mange venner av meg som skal i veg, men tror nok min kjære kjenner en del. Pluss at jeg har ei venninne som prøver å dra meg meg. Hadde vært skikkelig morsomt å dratt på denne festivalen!
- Countryfestivalen i Vinstra
Jeg elsker jo country, så hva er vel da mer normalt enn at jeg drar på en countryfestival? Har skikkelig skikkelig lyst, spørsmålet er bare hvem jeg skulle dradd med. Tenk deg all den gode musikken da!
Problemet er jo bare det at jeg kun har råda til en av disse festivalene. Mest sannsynlig blir det Sommerfestivalen, siden nesten alle jeg kjenner skal dit. Jeg gleder meg masse! Må bare virkelig bestemme meg for den først, noe jeg har vanskeligheter med å gjøre, siden jeg fryktelig gjerne vil på de andre også!
Forresten, når jeg drar på festival, er det ikke kun for konsertene eller kun for festinga. Jeg drar på festival først og fremst for samholdet og alt livet! På festival er alle som en stor vennegjeng, det er så gøy! Det året jeg var på Storås…, ..var jeg kun på en konsert…, det sier litt. Velvel, hvert år lover jeg meg selv å få med meg flere konserter, men slik blir det aldri. Jeg elsker festivallivet likevel jeg 
Siden jeg savner bilder i bloggen min, legger jeg ut litt bilder fra tidligere festivaler
Gode kamerater på vei til telt-plassen etter en konsert.
Patsy er veldig glad! Og ja, jeg har fått lånt meg en caps!
Sol på Storåsfestivalen! Se, jeg har ødelagt en stol!
Hva med deg, skal du på festival i år? Har du en annen festival å anbefale meg også kanskje?
Arkivert under: Uncategorized | Tags: Blogg, konsert, musikk, rar, Too Far Gone
Hei rara!
Rart hvordan folk tolker ordet “rar” så forskjellig… Jeg blir ofte kalt rar, og jeg tar det absolutt ikke som noe negativt.. Ja, jeg er rar, sånn er det bare, jeg liker det, for hvem er vel ikke rar? Jeg kan med hånda på hjertet virkelig ikke si at jeg kjenner noen som ikke kan betegnes som rar. Å være rar er bra! Så derfor synes jeg det er så rart at enkelte bruker det som om det var noe negativt… Hva mener du?
Men over til noe annet.., hvor var jeg igår? Jo, jeg var på Prinsen Hotell! Hvem var der? Mange folk! Hvorfor det? Fordi Too Far Gone spilte der såklart! Åh, lykkerus! Jeg vorsa litt rolig hos Jan Fredric med TM og gutta, før jeg måtte innse at jeg aldri kom til å få med meg dem på konsert, så jeg dro alene. Betalte meg inn og plasserte meg fint foran baren. Kjøpte meg en øl, og speida etter Anne Mette og gutta. Møter ingen før jeg plutselig ser en smilende Ola (el-gitarist) som sier “Heeeei!” til meg:) Da ble jeg glad. Ble med inn backstage og ga alle gutta en ordentlig go’klem før spillinga starta. (Dem kan å klemme, det skal dem ha!) Åh, jeg storkosa meg! Blir ordentlig glad av å være sammen med dem, dem er jo alltid like smilende og hyggelig! Go’guttan mine 
Under konserten var jeg såklart strategisk plassert foran scenen. Der var det to småjenter som konstant sto og pressa mot min direction, så ble tilslutt lei og pressa alt jeg hadde tilbake. Da klaga dem til vakta, og vakta kjefta på meg. Haha, da lot jeg dem bare presse så mye dem ville uten at jeg pressa tilbake, for jeg ville jo ikke ende opp utenfor konsertlokalet før konserten var over! Mens jeg sto der foran scenen, kom plutselig Anne Mette snikende bakfra også, det var koselig! Desverre var det ikke særlig stemning blant gutta for nachspill etter konserten…, kanskje neste gang?
Noen må forresten minne meg på at jeg har en blogg av og til, jeg har nesten glemt det to ganger nå… 
- Patsy
